Lommebok på avveier…

Siden det ikke ble noen Drammenstur i går, tok Gamle Gubben Grå og jeg en handletur i går ettermiddag. 
Sistepost på handlerunden var Kiwi. Og da varene var betalt og posene plassert i bilen bar det hjemover.

Da vi parkerte på gårdsplassen hjemme kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe godteri.  Det er jo Halloween , og her pleier vi å få besøk av utkledde skjelett og spøkelser fra nabolaget. Selvsagt må vi ha en godtebolle klar.
Så jeg sa til Gamle Gubben Grå at mens dere huler ut gresskarlykta og baker gresskarpai, så drar jeg ned igjen på Kiwi og kjøper godteri.  Jeg bare bar inn varene, var en kjapp tur innom do, og så var jeg klar for retur.

Men hvor var lommeboka?

Ikke på skrivebordet i gangen.
Ikke i jakkelomma.
Ikke i handleposene
Ikke på do
og ikke i bilen.

Gamle Gubben Grå, Eldste Sønn og jeg lette og lette. Eldste sønn tok med seg lommebok og lette i bilen blant hundetepper, tomme colaflasker og annet rot.. Jeg hadde jo hatt lommeboka på Kiwi da jeg betalte maten.
Men lommeboka var og ble borte.

Slukøret dro jeg ned igjen til Kiwi. Lette på parkeringsplassen, så i de parkerte handlevognene, og måtte til slutt gå den ydmykende turen bort i kassa og høre om de hadde fått inn en svart lommebok.  Begynnende demens? Men nei, lommeboka var ikke levert inn der.

Det var bare å sette seg i bilen og dra hjemover.  Sur på meg selv. Nå må jeg innpå nettbanken å stenge kortene mine.  Og så blir det vel noen litt tungvinne dager. Bensinlampa begynte å blinke. Men jeg kunne ikke kjøre innom bensinstasjon å fylle opp tanken.  Nå måtte Gamle Gubben Grå kjøre meg på jobb i morgen. Å. Jeg kjente motløsheten og ekstra arbeidet tappe meg for den lille energien jeg hadde samlet opp på sofaen under pelsleddet i løpet av formiddagen.

Vel hjemme på gårdsplassen nok en gang tok jeg en siste leterunde i bilen,
og der, der, nede i sprekken mellom setet og døra, helt bak ved rygglene kjente fingertuppene mine noe som kjentes ut som mykt, godt skinn. Sånn skinn som det er i den fine lommeboka som jeg fikk av Datteren til jul for et par år siden.
Fingrene mine fikk tak i skinnet, og der, der var

LOMMEBOKA MI.!!!!

Jeg tok ingen tredje tur til Kiwi den kvelden. Spøkelser og skrømt hadde alt vært på besøk, og fått godteri fra Eldste Sønn sitt godteri-lager.  Gresskarlykta gliste fornøyd på bordet på trammen og fra kjøkkenet luktet det godt av gresskar-pai. 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg