Sto der inne på “Jordbærpikene”, kjøpesenterets nyeste spisested, da jeg hørte den umiskjennelige lyden. Var litt stressa, og sulten der jeg løp rundt på kjøpesenteret etter endt arbeidsdag en torsdagsettermiddag midt i julestria. Skulle bare bøye meg etter visa kortet som jeg selvsagt hadde klart å miste på gulvet da jeg skulle kjøpe meg en liten matbit da jeg hørte lyden man vel aller minst vil høre når man står fremoverbøyd med hendene i gulvet og baken i været i ei kø på et offentlig spisested.
Lyden av spjærende buksebakstoff.
Sjelden har jeg vært så glad for å ha lang genser og lang kåpe på meg.
Men handleturen ble litt kortere enn planlagt og det trakk litt kjølig på vei hjem
0 kommentarer
