Lørdagen vi dro til Provence ble en lang dag.
Jeg var tidlig oppe, Rundt 05.00. Fikk ikke sove. Pakket, var oppom jobben og skrev ut papirene på huset vi hadde leid og veibeskrivelsen fra flyplassen i Nice til huset oppe ved Vence.
Kjøpte brød og litt mat som Eldste Sønn kunne kose seg med mens han var hundepasser. Rask frokost. Litt husarbeid. Så dro jeg til byen for å stå på valgkamp stand.
Hadde reisenerver og var superstressa, så jeg spant rundt og var i hundre. Fikk en fin valgkampinnspurt.
Traff på Eldste Sønn på torget, og kjørte han hjem, så han fikk slengtsakene sine i bilen min før han dro på fotballkamp,
Så bar det hjem. Ut med kofferter og alt og få alt inn i bilen til Gamle Gubben Grå..
Hentet Datteren hjemme hos henne.
Hjem igjen til oss. Hadde glemt veibeskrivelsen og papirene om huset vi hadde leid. Men så, så var vi endelig på vei til Gardemoen.
Gardemoen med parkering, shuttelbuss, innsjekk, bagasje, sikkerhetskontroll gikk greit. Skuldrene begynte å senkes. Gamle Gubben Grå og jeg unnet oss en svindyr bagett og litt cola. Ungdommene kom og tok seg litt mat de og, mens jeg, som er litt mer stressa på en flyplass enn folk flest, dro med meg mot boarding. Vi skulle bare en snartur på do. Da vi kommer ut derfra får Gubben en telefon. Det er flyselskapet som lurer på hvor vi er. Flyet venter bare på oss, og ungdommene våre. Men det er jo fremdeles 15 minutter til flyet skal gå? Ja, men det står at boarding stenger 20 minutter før take-off. (Hvor det sto har jeg ennå ikke funnet ut. Men ser at boarding starter 30 minutter før take-off)
Vi kom oss på flyet i en fart, og jeg kjente stresset virkelig knøt seg i kroppen.
Så var vi i lufta.
De tre andre satt på en annen seterad. Jeg kunne senke skuldrene og konsentrere meg om boka mi i 2 timer og femti minutter. Deilig.
Fremme i Nice.
Klokka er blitt 20.30. Litt forsinka. Jeg har sagt til hun som skal møte oss i huset at vi er der rundt 21.30.
Vi må hente bagasjen, ta shuttelbuss over i terminal 2 for å hente leiebilen, og så finne veien til huset. Stresset kryper oppover ryggraden igjen.
Det går greit å finne buss, terminal 2, og leiebilfirmaet, Men så er det noe krøll med leiebilen. Masse rot og diskusjoner og noen litt firkantede franskmenn, og en sliten Gamle Gubben Grå som ikke er alt for stiv i engelsk. Madamen i hust må få beskjed om forsinkelsen, jeg er så sliten at jeg har mest lyst til å grine. Men med hjelp av språkmektig Datter får vi løst floken med leiebilen og litt over 23.00 er vi endelig på vei.
Det var bare det å finne riktig vei. Til tross for GPS kan det være vanskelig. Vi brukte vel nesten 20 minutter bare på å komme oss ut av flyplassområdet… Men GPS viste oss raskeste vei, og selv om det helt tydelig ikke var den veibeskrivelsen som sto på kartet mitt, fant vi greit frem.
Villaen var FANTASTISK. At det var et bryllup i nabovillaen og litt mye høy lyd og musikk gjorde ingen verdens ting.
Vi åpnet en flaske rødvin, satte oss på terrassen og bare nøt livet.
Endelig hadde ferien begynt på alvor.
