Året er 1996, og Gro Harlem Brundtland har kunngjort at hun trekker seg som statsminister, og peker ut Thorbjørn Jagland som sin etterfølger. Datteren, som da er 5 år ser vantro fra nyhetsoppleseren på TV og bort på meg “Mamma, kan en mann bli statsminister?” Til tross for mine forsikringer om at det kom til å gå helt greit, så jeg på den rynkede pannen at hun hadde sine tvil…
Det har gått 21 år.
Datteren har fullført grunnskole, videregående skole og folkehøgskole, arbeidet i flere år og skapt sin karriere.
Så blir Ine Marie Eriksen Søreide utpekt som utenriksminister, og mediene finner frem de feteste typene. EN KVIKKE HAR BLITT UTENRIKSMINISTER!!!!! Underforstått, kan virkelig en kvinne fylle en så viktig og tung post?
Så langt, eller kort, har vi altså kommet 106 år etter at Anna Rogstad som første kvinne tok sete i stortinget, 72 år etter at Kirsten Hansteen ble Norges første kvinnelige regjeringsmedlem i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945.
I 2017 synes Lillehammer Byavis og Tore Feiring, avisens60 år gammel redaktør at dette er den mest hensiktsmessige måten og presentere landets nye utenriksminister på..
Og jeg som trodde vi levde i et likestilt land får spørre Gamle Gubben Grå om han vil strikke røde strømper til meg til jul.
Nå tror jeg overskriften handler mer om at vi har fått den første kvinnelige utenriksministeren, og ikke at det er sjokkerende at en kvinne blir utenriksminister. Det er en historisk nyhet og derfor FETE overskrifter.
Problemet i dag er ikke hvor kort eller langt vi har kommet, men at det har gått for langt. Feminismen begynner å virke mot det feminine. Maskuline kvinner peker på de feminine kvinnene som ønsker å være kvinner at slik får de ikke være. De må være mer lik menn og ike snakke om kvineting eller interesser.
Det siste er TV2 som er i hardt vær fordi reporteren spurte om to gamle venninner som fikk to av samfunnets mektigste stillinger, tidligere mannsbastioner om «Blir det litt sånn venninneprat at man ber om råd om hva man skal ha på seg og så videre Marit?»
Ine Eriksen (Forsvarsminister) som ikke akurat er feminin og opptatt av klær og sminke sier at menn ikke ville blitt stillt et slikt spørsmål, men menn er da noe anerledes og ville muligens gitt hverandre råd om føring, men også slips og aftershave.
Ville noen reagert om to men fikk spørsmålet? Neppe!
Den ike akkurat feminine Stortingspolitiker Lene Westergaard-Halle (H) mener det er pinlig at to av Norges mektigste kvinner blir spurt om venninneprat og klær under intervjuet på TV 2 Nyhetskanalen.
«Spurte du akkurat om det «blir litt venninneprat om hva man skal ha på seg og sånn?» til Norges EU og utenriksministere?! Fy f… så pinlig!» tvitret hun.
Jeg synes det er mer pinlig at ikke kvinner skal få lov til å være kvinner og at likestilling betyr at kvinner må bli som menn, tenke og snakke som menn, og også ha samme interesser som menn. Ellers vil de ikke få jobbene???
Hurra for kvinnen og de feminine ting, så lenge vi ennå har dem. Selv i språket dør hunkjønnet ut meldte forskning.no nylig. Kjønnsforskjellene skal bort…
Vi har ennå til gode å få en feminin statsminister… Og mens jeg er inne på det. Samtlige forsvarsministere i perioden Norge har endret seg fra en fredsnasjon til en aggresiv krigsnasjon på siden av USA, er alle “kvinner”. Slik sett gir ikke likstilling en mer balansert verden, tvert i mot.
De feminine verdier må likestilles, men hva er feminint og hvordan bruke det i samfunn og politikk?
Hmm, Jeg er enig i deg i mye av det du skriver, men samtidig litt sånn provosert uenig.
Hvis man er opptatt av kjønn, på det viset at kjønn, er en egenskap som er vesentlig når verv tildeles, så er det historisk. Men hvis man mener at kjønn er like uvesentlig som om vedkommende har langt eller kort hår, blå eller brune øyne, fregner eller ikke, Ja da er det en utrolig liten nyhet.
I en verden hvor man har en hysterisk kroppsfiksering, hvor man tjener seg rik på å skrive om skjønnhetstips, slanking, moter og interiør er det lenge siden jeg ar opplevd en hverdag hvor det er så til de grader positivt og sette fokus på det feminine.
Det er greit for meg. En hver får velge sine verdier og sine interesser.
Jeg er enig med de som mener at TV2 sitt spørsmål til kvinnene som har fått to av de viktigste stillingene i norsk samfunnsliv om klær og venninneprat var helt feil. Men jeg klarer ikke å hisse meg oppover det. Jeg er heller ikke så opptatt av hvilke klær de vil velge å gå med på f.eks en middag på slottet. Jeg håper de ville ha vett på og kle seg pent, pyntet slik en kan forvente i en slik anledning. Men om kjolen er kort eller lang, utringningen dyp eller blusen tilkneppet er meg revnende likegyldig.
Ine Marie Eriksen Søreide er ei flott dame, med en tøff frisyre. Lene Westegaard Halle er ei nydelig ung dame. Jeg forstår ikke hvorfor du mener disse kvinnene ikke er feminine nok. Hvordan mener du en kvinne bør se ut for å være feminin? Og hva er galt med Erna? Hun serda ut akkurat slik ei middelaldrende kjerring skal se ut, med perlekjede og det hele?
Ellers er jeg enig med deg i at vi kunne tenke litt mer feminin, eller kvinnelig tankegang i forsvarspolitikken. Jeg skrev et innlegg på bloggen om det i 2014, og det kan du lese her:
http://kjerringtanker.blogg.no/1405544966_israel_gasa_og_de_gre.html