Du kjenner typen, ikke sant?

Det hadde vært en lang og slitsom dag. En dag som litt mange andre i det siste. Klokka var passert 21, og jeg hadde vært innom Kiwi etter litt mat før kursen endelig kunne settes hjem. Jeg var sliten, vanskelige saker på jobb hadde opptatt meg ut over kvelden. Jeg hadde dårlig samvittighet. Skulle ha besøkt gamle foreldre, vært tidligere hjemme og vært mer husmor.  Humøret var like svart som den regnfulle høstkvelden rundt meg,  

Da jeg krysset parkeringsplassen så jeg den. Bilen. BMW, selvfølgelig. Parkert med ett hjul i ett av parkeringsfeltene, mesteparten av bilen i det neste feltet og bakhjula i parkeringsfelt nummer tre.  Tre hele parkeringsplasser opptatt av en idiotisk sjåfør.  
Det er ikke pent, jeg innrømmer det gjerne. Det er ikke slik jeg gjør til vanlig. Men jeg var sliten, humørsyk og lett å irritere, så jeg sa høyt det jeg tenkte: “For en idiotisk og egoistisk parkering! Typisk BMW sjåfør” 

Jeg låste opp bilen min, slang handleposen inn i bagasjen. Men da jeg skulle sette meg inn i bilen ble sidevinduet på passasjersiden  heist ned. 
Jeg fikk en ekkel følelse langs ryggraden. Hadde bilføreren hørt hva jeg sa? Jeg var glad det var så mørkt, for jeg kjente hvordan skamrødmen bredte seg i fjeset. 
“Hei. Jeg ville bare si at jeg liker utrolig godt de leserinnleggene du har i avisen” sa en munter stemme. 
Rødmende ble jeg sående og stamme og takke.  Alltid utrolig koselig med slike tilbakemeldinger, og—

BMW sjåfører kan være fornuftige folk.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg