På min leting etter sponsorer sendte jeg i formiddag mail til et selskap som forhandler ting til kjøkken.  Dette er et selskap som har sendt meg mail med utrolig gode tilbud hele to ganger den siste uka, så jeg tenkte de var interessert i et samarbeid. 
Fordi jeg tenkte jo enklere jo bedre (for meg) utformet jeg en standard-mail som jeg tenkte jeg skulle sende til alle kontaktene i søppelbok….innboksen min. 
Det var antakelig feil strategi, for det tok dette firmaet mindre enn en time å avslå mitt enestående tilbud.

Et nei er et nei, og jeg mener ikke å henge ut firmaet. Bare opplyse om at hvis de skulle stikke innom bloggen min og lese dette innlegget er jeg fremdeles åpen for samarbeid.

Jeg har og kommet til hva jeg selvsagt må endre til neste mail med forespørsel om samarbeid.
Jeg må jo utforme mailen direkte mot mottakeren.  I dette tilbudet burde jeg ha fremhevet mine eminente kokekunnskaper.
For eksempel serverte jeg en nyttårsaften rosenkål til kalkunen som spratt rundt på tallerkenene, bordet og ned på gulvet så fort vi eller en av gjestene forsøkte å sette gaffelen i de. Utrolig underholdende.  (Kalkunen var perfekt. Den hadde Gamle Gubben Grå laget)
Jeg ba en venninne, hun som var oss og spiste rosenkål på nyttårsaften, på julekakebaking året etter. Vi tok med hver vår deig /røre og så bakte vi sammen.  Hun stekte krumkaker, mens jeg bakte nøtteroser. Når kvelden var omme hadde jeg en stor boks med de lekreste krumkaker, og småfuglene koste seg med svart-svidde nøtteroser hele vinteren….

Så kanskje det var like greit at jeg ikke nevnte noe om  mine evner på kjøkkenet.
Men jeg er ikke helt håpløs.  Jeg kan koke tevann, og jeg har giftet meg med en kokk som tar seg av det mer avanserte.