Jeg har brukt denne regntunge søndagen til å ta bunken med ubetalte regninger og legge inn til betaling, helst etter at lønninga har ramla inn på konto i slutten av uka. Og som så mangeganger før er konklusjonen min, jeg trenger mer penger, høyere inntekt.
Jeg sluttet i styret til foretaket for 3 år siden. Det betydde en inntektsreduksjon på 100.000 kroner. Jeg orker ikke være overtidsjeger lenger, og det er sjeldnere og sjeldnere jeg skriver meg opp på lista over ledige vakter. I år har jeg så langt 9 timer overtid. Det er sprøtt. Jeg som i mange år hadde minst 20 timer overtid i måneden. Ikke har jeg nattevakter lenger heller, og mister derved muligheten til kjærkomment nattillegg. Når man ser på lønnsutbetaling har jeg stått på stedet hvil de siste tre åra. Eller heller gått litt ned på grunn av mindre overtid. Prisene har derimot gått opp.
Så derfor er jeg opptatt av disse toppbloggerne, som i motsetning til oss bunn-bloggerne tjener penger som gras.
Hva er det som gjør de så populære? Hva er det de skriver om som er så interessant at de får mange tusen lesere?
Mamman til Michelle har skrevet bok og har brukt helgen på lansering av boka, og har sittet på kjøpesenter på Stavangerkanten og signert den.
Kanskje jeg skulle skrive bok om livet mitt, jeg og. Og så sette meg utenfor den nedlagte landhandelen i Åsa, hjembygda mi, og se om det kom noen forbi som ønsket en signert utgave.
Det kunne være en ide… Det er mulig noen i den bygda som ville være litt engstelig for hva jeg skrev om barndommen min. De 6 årene på barneskolen og de 3 årene på ungdomsskolen var ikke akkurat en dans på roser. Noen ville sikkert kjøpe den av medfølelse. Støtte hun der, stakkar.
På kjøpesenteret inne i Hønebyen burde køene bli enorme. For her er jeg jo kjendis-politiker. Ja, og gjengen fra ungdomsskolen, de som hjalp til med at de 3 årene der ikke akkurat var den beste tiden i livet, for å si det slik. De var selvsagt ikke bare fra hjembygda. Det er nok vel så mange fra Hønebyen om kunne frykte grusomme avsløringer av hvordan de oppførte seg på ungdomsskolen. Men ville de bry seg nok til å kjøpe signert bok? eller ville de bare se en annen vei og løpe bort?
Jeg har levd et ganske så interessant og begivenhetsrikt liv. Jeg har vært med på mye interessant. Men dessverre, jeg tror det kun ville bli en bok for de spesielt interesserte. Så jeg må nok finne en annen måte og bli rik på.
