Her i Hønebyen er byutvikling et viktig tema. Utvikling og vekst… og ordførerens våte drøm om 30.000 nye innbyggere.
Vi må rigge for vekst, sies det. Og noen måler vekst kun i høyden på byens bygninger. Jo høyere jo bedre. Får vi bare høye nok hus- så vil veksten gå rett til himmels.
Men er all utvikling positiv utvikling?
Finnes det ikke muligheter for at en utvikling kan utvikle seg i feil retning?
Jeg arbeider innen medisin og helse. Jeg vet at sykdommer kan utvikle seg i feil retning. Det er ikke alltid behandlingen har den ønskede virkning.
Så hvordan vet vi at 30.000 nye innbyggere og høyhus er det Hønebyen trenger? Hvordan vet vi at det er den utviklingen som er den eneste rette?
Vi som er i mot høyhus blir gjerne gjort litt narr av av de som vet best. Men vi får støtte fra mange blant mannen i gata.
Jeg tror ikke stål, betong og blanke glassfasader er det byen trenger. Jeg tror på å fremheve Hønebyens særpreg, ikke forsøke å gjøre den som en kopi av Drammen, Oslo eller Tønsberg.
Jeg tror at det vi trenger er en levende by med levende mennesker som beveger seg ut i gater og på torg – også etter at sola har gått ned.
Jeg tror at det som kan lokke utenbys folk til Hønebyen er ikke kjedeforretninger i store betongkolosser. Men små lokale nisjebutikker i gamle, koselige bygninger.
De unge voksne har forstått og vist at det er den utviklingen de ønsker. Både barneklær-forretningen og lekebutikken forlot det store bygget midt i byen, og etablerte seg i gamle hus med sjel like ved det store kjøpesenteret,
Og “Mors Hjerte”. Butikken du ser på bildet over, en herlig oase av pynteting, klær og krims krams har etablert seg i en av de gamle forretningsgårdene på Nordre Torg. Nordre Torg, som når den pyntes til jul i Desember forvandler seg til byens svar på Skomakergata bare et steinkast fra elva og fossen. Kan du tenke deg noe mer koselig sted for julehandelen?
Jeg er ikke en håpløs nostalgiker som ønsker at alt skal være slik det alltid har vært.
Dengamle kirken i byen brant, og jeg har aldri ment at den skulle bygges opp igjen som en tro kopi av den nesten 150 år gamle kirken. Noen ganger er det riktig å bygge nytt, og jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet når kirken åpner dørene om noen få uker. Den blir flott, moderne og et bygg av vår tid.
“Himmeltrærne” kalte arkitektene forslaget til den nye kirken.
Men “Himmeltrærne” ble kuttet i høyden på grunn av tekniske utfordringer og økonomi. “Himmeltrærn” vokste ikke helt til himmels, slik den opprinnelige planen var. Kanskje ikke vekst rett til himmels er den utvikling byen trenger heller?
