I natt har jeg sovet på sofaen i stua. Jeg kom meg liksom aldri i seng.
Kveldsvakta i går sluttet klokka 23.00. Så ble jeg sittende litt på jobb, ventet på en mail som en skulle sende med innspill til et møte i dag. Mens jeg ventet sendte jeg er par mail, og svarte på noen forespørsler..
Da jeg satte meg i bilen blinket bensinlampa og jeg måtte nedom Esso og fylle tanken – og kjøpe en baconpølse med brød samtidig. De hadde grøt til middag hjemme, og jeg er ikke så glad i grøt så oppvarmet grøt fristet ikke. Ikke hadde jeg spist siden brunsj for 12 timer siden, så noe mat måtte jeg ha.
Kikka på klokka da jeg parkerte foran inngangsdøra. Den var 00.40. Det lyste fremdeles i stua. Bra. Da hadde ikke Gamle Gubben Grå lagt seg.
La meg på sofaen og snakket med Gamle Gubben Grå om dagens hendelser.
Klokka fortsatte å tikke.
Da jeg endelig sluttet og prate, og Gamle Gubben Grå slukket lysene og bega seg mot bad og soverom, ble jeg bare liggende rolig der under pelspleddet. Det var så godt å hvile kroppen litt. Jeg hadde arbeidet kveldsvakt også lørdagskvelden, og klokka var nærmere to den kvelden og før hodet traff puta. Så var jeg oppe igjen før 09.00. Tok en lang tur med hunden, hadde brunsj, og var en tur ute hos Høvdingen og feiret farsdag før det på ny var på tide å dra på jobb.
Så jeg sovnet der på sofaen, og tuslet aldri inn på soverommet etter Gamle Gubben Grå.
Jeg hørte bestefarsklokka i gangen slå tre slag.
Jeg vurderte å finne senga. Men jeg lå i grunn greit , og duppet av igjen,
Våknet stiv og støl. Det vonde kneet verket. Sofaen er litt kortere enn meg., så jeg får ikke retta ut kneet. På tide å krabbe til sengs.
Men da hører jeg hva som vekte meg.
Alarmen på mobilen til Yngste Sønn. Og ikke før har jeg registrert den lyden og begynt å analysere hva det vil si før jeg også hører at vekkerklokka ringer inne på soverommet. Klokka er 05.30. En ny dag har startet. Det er på tide å stå opp.
Nå er klokka snart 9.00. Det er frokost og dagen andre tekopp.
Jeg har fått opp Yngste Sønn. Det holder ikke alltid kun med alarmen på vekkerklokka. Så har jeg skrapet bilvinduene frie for is før jeg kjørte Yngste Sønn på jobb. De er vel rundt 15 km hver vei på rim-frosne veier og fremdeles med slitte sommerdekk.
På veien hjem kjørte jeg innom Kiwi og handlet matvarene som trengs. Godt å ha det unnagjort.
Snart må jeg hoppe i dusjen. Og skifte. De klærne jeg har på meg, har jeg jo sovet i.
Om en time bør jeg snart sitte på bussen til Oslo. Foretaket jeg arbeider ved skal ansette en ny direktør, og jeg skal inn til rekrutteringsfirmaet som har fått oppdraget å være med på intervjuene. Spennende.
Vet ikke helt når jeg er ferdig i Oslo. Mulig rundt 18.00. Håper før. For jeg skulle så gjerne ha vært med bussen klokka 18.00 fra Oslo.
Rekker jeg det, så er jeg i Hønefoss litt over 19.00, eller nærmere 19.30.
Da rekker jeg det åpne møtet til Rødt. Det skal komme en historieprofessor og snakke om den russiske revolusjon og tsarens fall. Det er jo100 år siden i disse dager.
Sånt synes jeg er utrolig interessant, og jeg trenger litt oppfrisking av historiekunnskapene mine om emnet. Har bedt med meg Gamle Gubben Grå, han er enda mer historieinteressert enn meg..
Etter møtet må jeg innom jobben.
Det har kommet et budsjettnotat til budsjettprosessen som jeg må levere innspill på innen i morgen. Jeg orket ikke lese det i natt før jeg dro hjem.
Livet jeg elsker går i hundre, og jeg elsker det.
Men jeg er sliten. Noen ganger svimmel og i går hadde jeg en dundrende hodepine nesten hele dagen.
Jeg vet jeg er på god vei til å bli en av de uunværlige på kirkegården.
Men nå slår bestefar-klokka 09.00. Det er på tide å hoppe i dusjen. Mon tro hva jeg skal ha på meg i dag… Jeg skal jo både være formell og fin til intervjuene og rød og radikal til møtet i Rødt….
