Tidligere i dag skrev jeg et blogginnlegg om situasjonen i hjemmetjenesten i mange kommuner.
Jeg har fått en kommentar, og kommentaren er velskrevet. Jeg har ingen grunn til å tro at det er et lite opplyst nettroll som har vært på ferde.
Men vedkommende gir i sin kommentar indirekte de “nyankomne”, som hun kaller dem, skylden for at det er krise i eldreomsorgen.
Blant alle nykommerne de senere år er det kommet mange titusner som vil trenge permanernt hjelp, kanskje hele livet, og det er ikke slik at man har utdannet personell, lærere, politi og alt som trengs. Det vil bli enorme utgiftsposter man ikke har regnet på. Og ikke et vundt ord om nykommerne, men vi hadde godt med utfordringer fra før. Antallet er for høyt om alle skal få forsvarlig hjelp, og så var det eldrebølgen.
Jeg blir trist og litt engstelig når jeg leser slike kommentarer på et blogginnlegg jeg selv har skrevet. Et blogginnlegg som ikke handler om integrering, flyktningkrise eller innvandring overhode. Et blogginnlegg som handler om eldreomsorg og det å behandle våre eldre med den respekt de fortjener.
La oss slå fast en gang for alle. Det er ikke flyktningene sin skyld at kommunen driver sine helse- og omsorgstjenester for kostnadseffektivt. Det ansvaret får bevilgende politikkere ta selv. Slik jeg kjenner kommuneøkonomien i min egen hjemkommune, så er det stormannsgalskap og investeringskåthet som stjeler penger fra eldreomsorgen, ikke flyktnings-budsjettet.
Vedkommende som skriver kommentaren har løsningen på uverdig behandling av våre eldre – og andre utfordringer velferdsstaten har. Det er lavere skatter, slik at den enkelte kan ta ansvaret selv for sin egen velferd.
En holdning så langt fra den solidaritetstanken og den fellesskapspolitikken jeg selv står for.
Et gufs av egoisme, og hver person er seg selv nok. Hvem skal ta seg av de som ikke har råd eller pårørende til å ordne opp?
Jeg blir kald om hjertet av slike egoistiske holdninger.
Jeg lot kommentaren stå. Men ikke uimotsagt.
Man motarbeider ikke holdninger man ikke liker ved å slette dem, og på den måten skjule at de finnes.