Så gikkdet som det måtte gå…

Så har Giske trukket seg som nestleder i Arbeiderpartiet og som finanspolitisk talsmann.  
Raskt er Tåkefyrsten Støre ute og sier at det er han som ba Giske trekke seg.  Noe Giske på det sterkeste avviser.
Jeg er ikke så opptatt av hva som har blitt sagt og ikke sagt på Arbeiderpartiets bøttekott.  Så hvorfor kunne ikke Giske bare få lov til å trekke seg med den siste rest av ære i behold?  Kunne ikke Tåkefyrsten opptre som den gentlemanen han ønsker å fremstå som, og la han beholde den siste  rest av ære. 

Jeg forstår at Tåkefyrsten kan ha behov for å vise handlekraft.  Lederstriden i Arbeiderpartiet er ikke borte, selv om Giske er borte.  Det er fremdeles to stykker igjen. Men når noen blir bedt om å trekke seg, er det vel vanlig kutyme og la det i hvert fall utenfra se ut som om dette er en frivillig beslutning som vedkommende har analysert seg frem til selv, og ikke at vedkommende i realiteten har fått sparken.

Arbeiderpartiet har ved siste meningsmåling en oppslutning langt ned på 20 tallet. 
Det er et parti som sliter – Interne maktkamper og skittentøyvask i alle medier er ikke noe som vil øke oppslutningen i et parti som færre og færre .av kjernevelgerne kjenner seg hjemme i. 
Politikk bør handle om politiske løsninger- ikke om makt til enkeltpersoner. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg