Vel, det er muligens en sannhet med visse modifikasjoner. Jeg så 12.000 forsvinne fra min lønnsslipp under det punktet da jeg sjekka lønnslippen i går, og jeg skal innrømme at det ikke akkurat var glede jeg følte.
Men sånn rent teoretisk har jeg stor forståelse for at hvis velferdssamfunnet jeg er så stolt av og glad i skal fungere, så må det penger inn til stat og kommune.
Ja, til og med den forhatte eiendomsskatten her i kommunen kan jeg på en god dag klare og forsvare – men det hender det holder hardt.
I dag for eksempel.
Som vanlig skulle jeg kjøre Yngste Sønn til bussen slik at han rakk jobben. Vi må opp før seks og være i sentrum før halv sju. Det er ikke beregnet inn så mye rom for uforutsette hindringer i vårt morgen-program. Da ryker tidsskjemaet fort. Det var kommet ca 3 cm nysnø siden jeg parkerte bilen i går kveld. En overkommelig mengde som nok ikke ville lage de store trafikale utfordringene. Da jeg drev med morgenstellet hørte jeg at kommunens brøytemannskaper allerede var i gang med å brøyte veien utenfor huset vårt. Jeg husker jeg synes det var overraskende bra. Veien er inne på et lite boligfelt,det er flatt og fint og snømengdene var jo ikke særlig store.
Jeg går ut døra litt over klokka 6. Koster av bilen og skraper vinduene. Garasjen er full av alt annet enn biler, og den kjekke saken til å pakke inn bilen i som jeg fikk av Gamle Gubben Grå til jul lå godt i bilens bagasjerom. Jeg hadde i grunn tenkt meg ut igjen da jeg parkerte bilen i går kveld.. Yngste Sønn kommer og bilen setes i gir, og vi kjører ut av gårdsplassen. Jeg stopper rett før utkjørselen. Der ligger det en fin snøplogkant. Innkjøsrlen vår er flat som ei pannekake. Jeg skal ut i en folketom gate i 30 sona. Jeg rygger tilbake, tar fart og kjører på. 3 cm nysnø. Hvor stor snøplogkant kan det gi? Man har da antispinn! Jeg gir gass – og står bom fast. Ikke kommer jeg framover og ut i veien. Ikke kommer jeg bakover og inn mot gårdsplassen.
Yngste Sønn løsner setebeltet og løper tilbake de få skrittene til gårdsplassen og griper skuffa. Han spar som en gal med raske effektive bevegelser vekk all snøen foran bilen. Den rikker seg fremdeles ikke. Mer snø må vekk.
I over 5 minutter står den unge atleten og spar snø som en galning før han kan plassere skuffa i en snøhaug og bilen lar seg flytte i retning sentrum.
Vi rakk ikke bussen.
Kjære kommune. Jeg setter virkelig pris på at dere brøyter og ordner veien vår en tidlig fredag morgen, men vær så snill og ikke lage hindringer i veien for meg Jeg får utrolig mye igjen for skattepengene mine Jeg behøver ikke ha en stor haug snø i innkjørselen i tillegg.
