Jeg vokste ikke opp i noen politisk engasjert familie, og min bestemor var langt fra noen rødstrømpe.  Hun dreven gård hun hadde arvet fra sin onkel sammen med bestefar.  Bestefar arbeidet i tillegg som ingeniør på fabrikken i nærmeste by.
Da jeg gikk på ungdomsskolen og veien videre skulle stakes ut, var bestemor en naturlig samtalepartner og en rådgiver jeg lyttet til.  Foreldre er ofte bare teite når man er i den alderen. Men min bestemor hadde tid til å lytte til alle mine tanker og tok på alvor mine problemstillinger.  
Hun ga meg et råd. 
Skaff deg en utdanning så du kan være økonomisk uavhengig.  Hvis du får mann og barn, og det skulle vise seg at mannen ikke er noe snill, så har du mulighet til å gå – klare deg uten han.
Økonomisk uavhengighet er et godt råd. Kvinnene på 60 og 70 tallet gikk i tog for det,  Vi som etablerte oss på slutten av 80 tallet og begynnelsen av 90 tallet tok  dette som en selvfølgelighet.  Selvfølgelig skulle vi tjene egne penger, stå på egne bein og ikke være økonomisk avhengig av mannen, men dra lasset i fellesskap.  

Den andre kloke damen som ga meg et godt råd var “Jordmor Ella”.  Ella var jordmora som var på vakt kvelden før jeg fødte mitt første barn.  Hun var jordmoren som tok i mot barn nummer to og tre også, for den saks skyld.  En godt voksen jordmor som nå har vært pensjonist i over 20 år og som jeg har hatt god kontakt med opp igjennom årene.  
Men det gode rådet ga hun meg allerede under vårt første møte, en sen kveldstime på tidlig 90- tall.
Jeg var førstegangs fødende, lå på kur for å sette i gang fødselen. Jeg var over 2 uker på overtid, hadde vært sykmeldt med bekkenløsning den siste måneden, var sliten, lei og hadde nesten gitt opp håpet art denne babyen noen gang skulle dukke opp. (Noen netter i forveien hadde jeg drømt at magen langsomt hadde begynt å krympe til den var helt borte – og jeg ikke var gravid lenger….) 
Vel, Jordmor Ella svinset rundt meg på rommet, og var tryggheten selv.  Vi snakket rolig sammen.  Jeg var nyutdannet radiograf ved sykehuset, hadde arbeidet der i 8 måneder. Hun hadde sikkert arbeidet ved sykehuset siden det åpnet 25 år tidligere. Da kom hun med sitt gode råd.  “Selv om du får barn, og kanskje flere barn etter hvert, så må du ikke redusere stillingsbrøken din.  Du må ikke gå i deltidsfella og arbeide deltid i mange år, det kommer du til å tape på når du blir pensjonist. ”  Jeg syntes det var en rar uttalelse å komme med til en førstegangs fødende.  Burde ikke all fokus være på barnet- og ikke på jobben? Og pensjonspoeng og pensjonisttilværelsen er vel noe av det siste en nyutdannet 24 åring tenker på.

Nå har jeg passert 50. Jeg fikk meg en utdanning og har vært familiens hovedinntektskilde i nesten alle årene. Gamle Gubben Grå er en snill mann, jeg har ikke måttet forlate han  og stå på egne bein, likevel har det kommet godt med at jeg har hatt en utdanning og en sikker inntekt i alle år. 
Og jeg har arbeidet full tid – og vell så det i alle år.  Forhåpentligvis kan jeg nyte pensjonisttilværelsen uten økonomiske bekymringer.

Om jeg fikk levd livet mitt på nytt, ville jeg nok fremdeles ha arbeidet like mye og tatt meg en utdanning som gjorde at jeg kunne være økonomisk uavhengig.  
Men ville jeg gi ungdommen de samme rådene? Jeg vet ikke.  Det finnes mange ting i livet som er viktigere enn  best mulig økonomi og mest mulig penger….

bilder lånt fra google