Jeg har akkurat sjekket klokka. 04.56. Min trøtte og langt fra funksjonelle hjerne har regnet et par ganger og kommet til at det er en halv time, og ikke en og en halv time, til klokka ringer og vi skal opp. Jeg kryper godt sammen under dyna. Den halvtimen skal utnyttes maksimalt til avslapping -og kanskje litt mer søvn.
Få minutter senere blir jeg halt ut av drømmeland av den forhatte lyden av Yngste Sønn sin mobil-vekkerklokke. Det kan da umulig ha gått en halv time? Jeg gløtter bort på klokkeradioen. 05.01. Jeg vil ikke stå opp. Jeg trenger ikke å stå opp. Jeg kryper sammen og drar dyna over hodet for å prøve og holde den repeterende, lyden ute. Det går ikke særlig bra.
Fem minutter senere spretter Gamle Gubben Grå ut av senga, døra ut til gangen åpnes og noen sekunder senere roper han opp til Sønnen på loftet. Jeg mener å høre et mumlende svar tilbake. Lyden fra mobiltelefonen er intens og høy. Hvordan kan Yngste Sønn sove seg gjennom dette bråket?
Jeg har mine mistanker.
Da Gamle Gubben Grå noen minutter senere viser seg i soveromsdøra spør jeg: “Befinner Sønn og mobiltelefon seg på samme sted?” Gubben svarer benektende.
Så et godt tips, kjære Sønn. Hvis du har tenkt deg opp klokka 05.00- ta med deg vekkerklokka opp når du går og legger deg. Hvis den blir liggende nede i gangen eller på kjøkkenet, er det bare meg og faren din som blir vekket.