Det er lenge siden nå. Lenge siden Ketil og jeg satt inne på hybel 608 på Ullevål og hørte på Pink Floyd mens vi spiste mais og makaroni. “Pink Floyd var intelligent musikk” pleide Ketil å si. ..For meg var dette møte med en annen type musikk enn det jeg vanligvis spilte. Det er et sprang fra Åge Aleksandersen til Pink Floyd. Pink Floyd og deres livsførsel med litt mye syntetiske hjelpemidler var utrolig langt fra studentlivet til Ketil og meg. Gospelgutten Ketil og prektige meg, skoleflinke og samvittighetsfulle med fremtiden foran oss. Men det var noe med musikken….
Ketil og mine veier skiltes da vi flyttet ut av hybelhuset og andre overtok hybel 608 og 612. vi ble vel begge “another brink in the wall”.
For meg ble det radiografjobb, samboerskap og giftemål med Gamle Gubben Grå, noen barnefødsler og et liv fylt av hverdager, familieliv, turnusarbeid og mye overtid. Leid leilighet ble byttet ut med rekkehus i borettslag som så ble byttet ut med selveid liten enebolig før vi endelig endte opp i Drømmehuset. Høres det kjent ut?
Etter som ungene vokste til og jeg fikk litt mer fritid vokste engasjementet. Tillitsvalgt, fagforeningsarbeid, styreverv, politikk, flere verv . Et spennende liv som går i 100. Jeg lever.
Litt mange utfordringer. Litt mange kamper. Litt få seire. Tærer på overskuddet.
Heiagjengen er lengre vekk. Klagemurens klagemur har flyttet. Det dukker opp motarbeidere.
Bakken blir bratt. Jeg krummer nakken og går på.
Alltid litt bak skjemaet. Alltid trøtt og sliten. Alltid noe jeg burde ha gjort. Alltid dårlig samvittighet.
Presset øker. Så jeg begynner å ta snarveier. Snarveier og raske løsninger er sjelden lurt. Utfordringer blir problemer, og problemer tar nattesøvnen. Livet går i 100 og jeg kommer haltende etter så fort jeg klarer.
Hvor kom den veggen fra? Livet fortsetter videre i et rasende tempo, men her på andre siden av en diger vegg er jeg. Finner ingen snarvei
Noen ganger må man bare gi opp prosjekter, sette en strek og sortere ut hva en egentlig vil drive med framover. Gi slipp på energisluk selv om de er aldri så “givende”. Man har bare en pott og må prioritere. Jeg snakker av erfaring, 2017 var et skikkelig kipt år og jeg satte meg ned og tok et skikkelig kritisk blikk på livet mitt. Det tar lang tid å snu, men nå er alt lysere og energien kommer tilbake. Man må bli kvitt gamle spøkelser som henger fra tidligere og starte et helt NYTT liv på en måte.
Lillian: Godt å høre at energien kommer tilbake…
Nå er jeg bare sliten….