De siste ukers avsløringer kan etterlate et inntrykk av at det politiske livet er fullt av dype tungekyss, sex med overstadig fulle 16 åringer, karsk-drikking med etterfølgende sex i korn-åkeren og trekant-sex. Litt sånn avhengig av hvilket politisk parti du tilhører. Når man ser det lyser i stortingssalen en sen vinterettermiddag er det lett å spørre seg selv; “Hva er det egentlig de driver med der inne?” Hvis du skulle få en av dem i tale, Finansministeren for eksempel, og du skulle driste deg til å spørre. Spørre forsiktig om hva de driver med eller spørre om hva de snakker om, og det eneste svaret hun kan gi er at det husker hun ikke. Ja da virker ikke det så veldig betryggende heller.
Jeg synes vi kan forvente av våre fremste tillitsvalgte, våre fremste folkevalgte, at de skal klare å holde tunge i rett munn og fingrene av fatet. De bør ha visdom nok til å forstå at den litt teite SMSen de sender en sein nattetime etter en litt for fuktig kveld på byen, vil se enda mer teit ut på førstesida til VG noen år seinere.
Det er vel slik at når man får makt og posisjon, så er det fort gjort å bli litt høy på seg selv. Når folk svermer rundt deg som veps rundt syltetøyskåla en varm augustdag, kan man lett se på seg selv som usårlig og verdens midtpunkt.
For det er jo makt og posisjoner politikk dreier seg om. Makt og posisjon til å få samfunnet til å utvikle seg i den retningen du mener er riktig,
Det er en maktkamp mellom rød og blå side. Mellom borgerlig og sosialistisk side. Det er en maktkamp mellom partiene. Hvem får flest stemmer? Hvem vil samarbeide med hvem? Og kan man sitte i regjering, få regjeringsmakt, selv om man da må samarbeide med Frp ?
Det er og en maktkamp innad i de enkelte partiene. Hvem skal ha hvilke posisjoner? Å gjøre karriere i politikken handler ikke bare om å ha gode talegaver og politisk teft, det handler like mye om å vite hvilken syltetøykrukke du skal surre rundt – og når det er på tide å skifte syltetøykrukke. Det kan gi en god dytt på egen karriere og fortelle om hva som skjedde ved den syltetøykrukka du surret rundt i forrige periode, enten til den du nå surrer rundt, eller enda bedre – litt anonymt til pressen.
