Legen min er en modig mann.
Da jeg var der for to uker siden spurte han om jeg trengte sovemedisin. Jeg trengte selvsagt ikke det. Jeg trenger svært sjelden medisiner – og i hvert fall ikke sovemedisin. Innerst inne vet jeg at jeg ikke har sovet en hel natt på … flere år… og at sovemedisin kanskje ikke hadde vært så dumt.. Men njet. Jeg trenger ikke sovemedisin.
I dag lurte han på om jeg trengte psykolog. De som kjenner meg godt, vet at man skal være svært modig for å spørre meg om noe slikt… Psykolog, jeg? Jeg som er alle andres klagemur og hobby-psykolog. Hva skal jeg med psykolog? Jeg som har mistet babyen min to ganger – og kommet gjennom det begge gangene uten psykolog. Hvorfor skulle jeg trenge det nå?
Jeg avfeide det like tvert som sovetablettene, men han ramset opp navn på byens psykologer før han hang seg opp i ett navn han mente burde passe. Jeg sa jeg skulle tenke på det.. Men overveide det ikke seriøst.
Legen min er en klok mann.
Han sa at jeg måtte passe på nå i sykmeldingsperioden at jeg ikke fikk for mye tid til empati. I grunn en rar ting å si. Jeg er helsearbeider og tillitsvalgt med flere personalsaker. Empati er mitt fag, og jeg er veldig god på det.
Men selvsagt forsto jeg hva han mente. Jeg kan til tider ha en altruistisk tankegang, og kan på mange områder mene at det som gir livet mening er å hjelpe andre, være der for andre,
Nå er jeg sliten, nærmest utslitt. Da er det fare for at empati kan tappe meg for enda mer energi.
Når jeg ligger og vrir meg om natten og ikke får sove fordi utfordringene har det med å bli problemer når natta faller på, prøver jeg å sette ord på – i det minste for meg selv der i mørket – hva jeg ønsker. Da er det de egoistiske tankene som kommer. Da ønsker jeg å krype godt inn til Gamle Gubben Grå, og der i armkroken hans bare sove, sove til alle utfordringer er løst. Jeg ønsker meg samtaler md noen av de klokeste menneskene jeg kjenner. Kaffekopp med Verdens Beste Pensjonist – eller en lang samtale med Hun-Som-Ikke-Er-Så-Pen-Men-Veldig-Smart
I sykmeldingsperioden må jeg fokusere på meg selv. På å få i stedet for å gi. Det er ikke lett.
I dag fikk vi – eller det vil si Gamle Gubben Grå endelig bilen min på verksted. I over to uker har den stått her uten å ville starte. Og jeg har selvsagt brukt søvnløse netter på å fundere over hva som kan være galt, og enda mer på hvor mye det kan komme til å koste.
Dommen er klar.
Bilen trenger nye plugger, et oljeskift og skifte av oljefilter. Ingen stor utgift – så nå er det ett problem mindre som skal kverne rundt i hodet mitt i natt. Kanskje den beste sovemedisin jeg kunne få..
Så bra at det ikke var noe dyrt med bilen! Ikke alle som liker det så kald som det har vært i det siste, så da må en stelle litt pent med de “firhjulte”. Jeg og tror på å klare seg uten både medisiner og psykologer, nei en må finne en måte å tømme hodet på som fungerer for en selv. Det går seg nok til utover våren!
Lillian: JA! Bilen er frisk og rask igjen uten at kontoen er tom. Jeg sov godt i natt.