Etter endt videregående og et hvileår hvor jeg arbeidet i butikk og med barnepass, flyttet jeg hjemmefra for videre studier den høsten jeg fylte 20 år. Litt utstyr hadde jeg samlet, litt ble kjøpt nytt, og litt fikk jeg med meg av ting fra skuffene på Mammas kjøkken. En av de tingene jeg fikk med meg hjemmefra var min Bestefars gamle brødkniv.
Bestefar hadde dødd stille og rolig nesten 90 år gammel et par år tidligere, og da hjemmet hans ble tømt, og eiendelene delt mellom hans to barn, havnet altså brødkniven i Mammas kjøkkenskuff. Brødkniv hadde hun selvsagt fra før, og når jeg skulle flytte ut, fikk jeg den med meg. Da slapp jeg å kjøpe brødkniv. Penger spart – og det kom jo godt med for en fattig student.
I morges sto Yngste Sønn full av frustrasjon og smurte matpakke før han skulle på jobb. Den gode brødkniven lå skitten i oppvaskmaskinen, og i stedet for å vaske den et par sekunder under rennende vann i springen (hvor skitten kan en brødkniv være…) måtte han ta til takke med den “ubrukelige” brødkniven som sto ren i knivblokka. Han klaget høylytt over min Bestefar, hans Oldefars gamle brødkniv.
Jeg studerer den gamle kniven. Trehåndtaket som en gang var lakket, har mistet lakken etter mange runder i oppvaskmaskinen. Treet er hakkete og ruglete etter mange års bruk. Knivbladet sitter godt fast i treverket. Naglene har ikke løsnet. Kniven er skjem. Jeg forstår Yngste Sønn sin frustrasjon. Bølgemønsteret er delvis nedslitt. Kniven bærerhelt klart preg av et langt liv.
Hvor gammel er kniven? Jeg vet ikke.
Jeg har hatt den siden jeg flyttet på hybel for over 30 år siden. Den var ikke ny da jeg fikk den. Bestefar døde for 33år siden. De siste årene han levde bodde han sammen med sine gamle søstre. (Datidens eldreomsorg. Gamlehjem var uaktuelt. De så på det omtrent som å komme på “fattighuset”). Så det er sikkert 35 år siden han har skjert brød med den.
Mormor døde for 46 år siden. om han har kjøpt ny kniv etter at hun ble borte, vet jeg ikke.
Bestefar og Mormor flyttet inn i nybygget enebolig for 67 år siden. Før det bodde de i det samme huset som Bestefars søsken, i hans barndomshjem. Mulig brødkniven ble kjøpt da de flyttet inn i huset tidlig på 1950 tallet.
Jeg skyller kniven. Setter den tilbake i knivblokka. Jeg skal høre med Gamle Gubben grå om han kan slipe den. Han er kokk og flink på sliping av kjøkkenkniver. Det er ikke lenger en god kniv, men den kommer nok til å stå o knivblokka mi noen år til.
Det holder jeg med deg i. Alltid kjekt å ha noe som man har hatt i alle år. Om det ikke er der lenger så trengs det i alle fall!
Lillian: Ja. Den klarer jo fortsatt å skjær…. Har spøkt med at Yngste Sønn skal få den med seg når han flytter hjemmefra, men han virker ikke så interessert.
Fint med litt mimring om besteforeldre..mormor lever fortsatt og er 98 år nå :)) Må ta vare på slike ting enten de fungerer eller ikke..Kan ikke samle på alt da..men noen ting som man liker litt ekstra godt..:))