Vi gikk gjennom sykehjemmets korridorer mens vi snakket lavmælt sammen.  Jeg så noen ansatte og pårørende sendte oss litt undrende blikk. Han bøyde seg mot meg og sa humoristisk; “Vi må slutte å møtes her…”  
Jeg kastet noen stjålne blikk rundt meg. Det var kanskje noen som tenkte sitt her vi gikk. Politikerbesøk på sykehjem er vanligvis varslet. Ledelsen har styringa, kommunalsjefen leder prosesjonen og alt er under kontroll..
Nå gikk vi plutselig her side om side – uten at noen hadde fått noe varsel og uten at verken ledelse eller kommunalsjef ledsaget oss.. 
Han hadde vært den politikeren som gjennom flere tiår hadde sloss for eldreomsorgen i kommunen. Den knallrøde opposisjonspolitikeren som alltid snakket varmt for flere ressurser til eldreomsorgen, Han som påpekte kritikkverdige forhold når sparekniven skar litt vel dypt. Nå gikk han der gjennom sykehjemmets korridorer sammen med meg, helsepolitiker fra samme partiet som han. Medlem i Hovedutvalget for Helse, Omsorg og Velferd og den nok mange så på som hans arvtager nå som han hadde trappet ned på sitt politiske engasjement. Min stemme begynner også å bli kjent når det gjelder å påpeke utfordringene innen helse og omsorgssektoren. Jeg har gått en god skole hos han, mitt politiske forbilde.
Hvorfor var vi to her sammen på sykehjemmet på en vanlig tirsdag formiddag?
Vel, det er alltid greit med en kikk bak kulissene. Greit å se hvordan en kostnadseffektiv eldreomsorg fungerer på en helt vanlig tirsdag.  Men kommunalsjef og resten av administrasjonen kan puste lettet ut.
Vi var nok ikke spioner på hemmelig oppdrag.  Vi hadde ikke sneket oss inn på sykehjemmet for å avdekke kritikkverdige forhold.  
Han er sykehjemmets lege, og jeg var der som pårørende. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår