Bestemors middagsservise

Jeg elsker å gå i bruktbutikker og på loppemarked.  I Drammen er det en Fretex butikk på Åssiden som jeg gjerne stikker innom med jevne mellomrom. I dag da jeg gikk runden og tittet etter skatter, kjente jeg plutselig at pulsen steg og jeg kunne knapt tro mine egne øyne.  Jeg fant en stor stabel, nei to stabler, med serviset du ser en bit av på bildet.  Det ble plutselig solskinn på en ellers grå onsdag i gustne februar. 
Forsiktig ble 8 middagstallerkener, 6 dype tallerkener og et stort serveringsfat , båret bort til kassa, betalt, pakket inn i avispapir og båret forsiktig ut av butikken.  Jeg er alltid redd for å falle når jeg går på islagt underlag, men så forsiktig som jeg gikk de få skrittene bort til bilen, er det sjelden jeg går.  Lykkelig kjørte jeg hjem.

Dette serviset falt jeg for første gangen jeg så det.  Da var jeg 20 år og bodde fremdeles hjemme hos mine foreldre.    Bestemor hadde dødd tidligere det året, Pappa var enebarn, og etter at han hadde hentet ut sine minner og det han ønsket å ha med seg videre fra barndomshjemmet, skulle mine to søstre og jeg gå gjennom huset og bli enige om hvem som skulle ha hva av det vi ønsket å beholde.  Det var flere serviser så vidt jeg husker nå over tretti år senere. Jeg tror vi fikk hvert vårt servise.  Dette serviset lå nedpakket i en eske med treull, og var antakelig ikke brukt.  Noen deler var blitt ødelagt, og lå knust i esken, men jeg tror jeg hadde 10 middagstallerkener og noen færre dessert- og kuvert-asjetter, 2 sausenebb, en skål til tyttebærsyltetøy etc., og et stort serveringsfat.  Jeg syntes det var så flott, og av alle tingene jeg fikk med meg fra bestemor-hjemmet var nok dette det jeg satte høyest.  

I hele mitt voksne liv har dette vært pen-serviset vårt. Det som har blitt brukt ved de store anledningene. På julaftener, barnedåper og konfirmasjoner.  Det har og blitt brukt på mindre høytideligheter. Som når glade venner har vært samlet rundt bordet til hyggelige middager.  Det har vel og blitt brukt på en del helt vanlige hverdager.  Fremdeles synes jeg det er like fint 
I løpet av disse trettiårene har det blitt færre deler. Noen tallerkener og asjetter har blitt knust, slik er ikke til å unngå.  Så jeg har i lengere tid vært på utkikk etter deler så jeg kan supplere serviset. Bare en gang tidligere har jeg funnet noen få deler på en bruktbutikk. Du kan tro jeg ble glad i dag.

At serviset er fra Figgjo har jeg visst lenge. I kveld har jeg tatt meg tid til å søke litt på nett, og har funnet ut at dekoren heter Astrid. Jeg fant og ut at det ble produsert i perioden 1958 .1963, og var betydelig yngre enn jeg trodde. Akkurat det var litt skuffende – men pytt pytt. 

Gamle Gubben Grå tok en opptelling da jeg kom hjem.. Han er like glad i skatter fra bruktbutikker og loppemarked som meg, så det var overhode ingen bebreidelser.  Han slo fast at vi trengte flere kuvertasjetter, og at middagstallerkener hadde jeg mer enn nok av i dette mønsteret nå.  “Hvor mange har jeg? ” spurte jeg. “Du har nå mer enn 12…” Han telte. “Du har 14.”-
” Det er da ikke for mange” svarte jeg. “Vi er 5.”  Ja, Gamle Gubben Grå ga meg rett i det. “Hvis alle ungene får seg en kjæreste, ektefelle så er vi 8”  fortsatte jeg. “Ja…” Han ga meg nølende rett i det. “Ha” sa jeg triumferende. “Da trenger vi bare 6 barnebarn før vi er 14 til bords.”  sa jeg triumferende.  “Hvis vi får 6 barnebarn” repliserte Gamle Gubben Grå tørt, “så har ikke du lengre 14 tallerkener…..” Noe jeg smilende måtte gi han rett i.

4 kommentarer

Siste innlegg