Jeg har aldri likt vinteren. Lange, kalde skiturer med tær som mistet følelsen på grunn av kulde langt der nede i beksømstøvlene. Snø som kilte seg inn i votter og ned i nakken hver gang jeg tryna i en nedoverbakke.  Iskalde fingre og tær som langsomt tinte opp med neglesprett som resultat.   

Susende snøballer, døyping i skolegården.. Kalde skøyter og vonde ankler.
Frossen pinn som helst ville sitte inne med en god bok – der hadde du meg.som barn.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Som voksen er snø koselig i desember.  Kan være stemningsskapende på noen bilder i januar, og noen fine soldager i februar.  Men ellers betyr det bare problemer. Glatte veier, vanskelig fremkommelighet og herk.
Skal ta det opp til ny vurdering hvis jeg får barnebarn.

Nå er det mars.
Det laver ned med ekkel våt snø utenfor vinduene for tredje eller fjerde døgnet på rad, og jeg har for lengst glidd inn i en vår-depresjon.  Jeg klikker snart hvis jeg ikke får et snev av sol og vår.  Jeg som hele vinteren teller dagene til mars -for da kommer våren. I år har værgudene sviktet meg. 

Tror resten av meg også ville få det bedre hvis våren bare kom NÅ:
Har så mye jeg skulle ha gjort, og så lite energi.  Blir frustrert og surmaga, men orker ingen ting.  
vil ha tilbake energien, smilet, overskuddet NÅ 

I dag er en dårlig dag