Det er visstikke bare jeg som lengter etter våren.  Det må de som bestemmer i norsk fotball også gjøre.  
I dag, 11 mars, samme dagen som man arrangerer Holmenkollsøndagen, velger de å sparke i gang årets eliteserie. Fotballkamper på grønt gras i marsmåned her i landet som grenser til Nordpolen, føles litt vel optimistisk, kunstgress eller ikke.

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har spesielt greie på fotball.  Kan ikke offside-regelen, og er elendig på fotballspillere. Drillo, Tom Lund og Terje Koiedahl er vel de tre fotballnavnene jeg kommer på i farten og som jeg vet sånn noenlunde hvordan ser ut.. Eller så ut for Koiedal og Lund sitt vedkommende. De har muligens endret utseende siden 80 tallet.  
Hvis du nå er litt forundret over at jeg nevner Terje Koiedal i den sammenhengen, den gamle landslagskapteinen fra Ham-kam, så har det sin sammenheng i at jeg spiste lunsj med han en gang som ung 17 åring. Men det er en annen historie.

Nå var det den optimistiske tidlige starten på årets eliteserie som var temaet. 
For når man må ha to traktorer til å rydde vekk snøen ikke bare i forkant av kampen, men også under kampen slik som på Aspmyra stadion i Bodø, ja da kan det muligens være i tidligste laget med fotballkamp. Og det var ikke den eneste stadion hvor man spilte fotball på hvite baner i dag.  

Jeg har ikke greie på fotball. Jeg har innrømmet det før.  Men jetter snart 30 år på skade-brudd avdelingen vet jeg noe om det å løpe i småsko på is, og snølagt vått gress.  Det er fort gjort å få en skli-tackling som ikke var helt planlagt.    
Hvor sunt det er for disse dyre kunstgressbanene å slippe løs 22 fotballspillere og to traktorer på ei våt, frossen grasmatte er jeg ikke sikker på.  Regner med det er noen foreldre på guttelaget som må selge mye vaffel og kaffe for å finansiere reparasjonene.

Jeg er ikke spesielt interessert i fotball.
Så lite at en gang jeg satt på tribuna på Ullevål Stadion  og så på fotballkamp midt i andre omgang begynte å lure på hvorfor vi var der. Ja, ikke hvorfor vi var på fotballkamp. Det var innlysende.  Kjæresten min, som jeg var der sammen med, og hans bestevenn, var fotball-idioter så det holdt.  Men hvorfor var vi på Ullevål Stadion og så på Moss og Brann spille fotball på en vanlig onsdag? Det at det var en onsdag, gjorde meg sikker på at det ikke var cup-finalen.
Når jeg lurer på noe, så spør jeg. Det er det man lærer av, har jeg hørt. Så jeg spurte høyt og tydelig der på tribuna “Hvorfor er vi på Ullevål når det er Brann og Moss som spiller”  Jeg fikk ikke svar.  Alle som satt rundt meg på tribuna tittet dumt på meg. Alle unntatt de to so satt på hver sin side av meg.  De forsøkte desperat å late som om de ikke kjente meg.
Selv i dag, tretti år senere, har jeg ikke fått svar på hva vi gjorde der, men jeg har en anelse om at det kanskje ikke var Moss og Brann som spilte.. Men i dag fant jeg en viss underholdning i å følge radiosendingen fra eliteserien. Snø er jeg jo så interessert ii …..