Været er jo så utroligflott om dagen, og etter å ha hatt en litt lat dag i går, var jeg klar for å rusle en tur igjen i dag.
Vi kjørte til Veigin, og gikk gangveien forbi boligfeltet og ned til Skjæringsbrua. Det var i bakken her jeg holdt på å havne under en søppelbil for mange år siden da vi bodde på disse kanter. Jeg var ute og gikk med Bingo, en omplasseringshund vi hadde hentet dagen før. Vi gikk trygt og godt på gangveien med ei stor grøft mellom veien og gangveien da søppelbilen kom kjørende på veien. Bingo bykset til og kastet seg etter hjulene på søppelbilen mens han gneldret som en gal – og jeg gikk på snørra i grøfta så det sang. Totalt uforberedt som jeg var.
Vi krysset jernbanen og tok til høyere innover langs åkrene. Fristet litt og ta gangveien rett frem, og vandre på gamle tomter. Her gikk vi mye på tur med Datteren da hun var liten. Det var her hun ikke “så skauen for bare skog..” , her hun syklet ned en bakke på sykkelen uten bremser, og klarte å holde hodet kaldt nok til at hun ikke veltet….og… mange gode minner..
Denne gamle gangbrua synes jeg har sin sjarm. Vi krysset jernbanen på ny på den, før veien gikk videre over åkeren tilbake til Veigin.
Bart gress titter frem, og i deler av veibanen er det bart. Det går mot vår – og det gjør meg så glad.
Langhuset på Hringariki ligger på toppen av vollen. Der har jeg ennå ikke vært inne, men det må vel snart melde seg en mulighet.
#jernbane #veigin #hringariki #minner