Oppvaskmaskin er en fantastisk oppfinnelse. Jeg fikk min, eller vår, første i 31 års gave av mine foreldre og søsken. Utrolig kjekk gave, og vi er vel på 3. maskinen nå – og ingen av de har vært rosa – men så er det noen år siden jeg fylte 31….
På lørdag da jeg puttet oppvaskmaskinen full av skitne tallerkener glass og kjeler og trykket på knappen. Litt senere fant jeg ut at maskinen ikke hadde startet, regnet med jeg var begynt å bli senil. (Det ER lenge siden den 31 års dagen) så jeg trykket på den en gang til. Den startet, surret, men stoppet igjen mens en feilmeldingskode som selvsagt ikke sa meg noe som helst vistes i displayet
Vel, jeg er ikke født i går, jeg vet selvsagt hva man gjør i en slik situasjon; Jeg ropte på Gamle Gubben Grå. “Det er noe galt med oppvaskmaskinen!”. Gamle Gubben Grå visste det. Det hadde han funnet ut for to dager siden. Det var derfor det var så mye oppvask på oppvaskbenken. Nok engang hadde Gamle Gubben Grå stukket hodet i sanden og håpet problemet gikk over hvis han ikke sa noe. Mannfolk!
Vel jeg er smart, og har smart-telefon, så fra kurvstolen på trammen fant jeg ut at det kunne være en løsning å nullstille maskinen – altså dra ut stikkontakten. På ny måtte jeg rope på Gamle Gubben Grå. “Hvor er stikkontakta til oppvaskmaskinen?” Gubben fortalte meg at den var inne i hullet bak oppvaskmaskinen, og jeg fortalte han hva jeg hadde funnet ut. Han var enig med meg i at det var verdt et forsøk.
Så da skred vi til verket, ut med oppvaskmaskin og støpsel, vente litt, og så sette inn støpselet igjen og starte oppvaskmaskinen.
Vi holdt pusten. Den surret, den gikk og DER hørte vi at den tok inn vann. Ikke så lite stolte over hva vi i felleskap hadde klart fortsatte vi med dagens gjøremål.
Men hvor lenge var Adam i paradis? For når vi skulle sette på neste oppvaskmaskin, var det samme problemet der igjen. På ny dro vi ut maskinen og støpselet, og på ny fikk vi startet maskinen. Men det var en tungvinn løsning. Dra ut oppvaskmaskinen hver gang vi skulle bruke den. Å ha den stående ute permanent var heller ikke noen løsning. Den stengte av veien mellom kjøkkenet og spisestuen, og vårt eneste spisebord. I tillegg ville det ikke være spesielt pent.
Her måtte det ordentlige reparatører til, og de er svært dyre å få tak i en lørdag ettermiddag.
Så da ble det noen dager med oppvask på gamlemåten – Retro-oppvask.
he he er det ikke retro som er fryktelig inn for tiden? Merkelig det der hvorfort en venner seg til enkle hjelpemidler, ulempen er at de fleste virker kun på støm. Og det som virker på strøm har en tendens til å finne på noe tull i ny og ne.
Lillian: Ja, strøm og elektronikk finner ofte på litt tull
Retro-oppvask hadde sin sjarm..men savner det ikke i det daglige :)) Må ha oppvaskmaskin som funker nå..håper dere får til en varig løsning også..men dere var jo flinke som klarte å få den i gang da… :)) God helg videre <3
annebe: oppvaskmaskinen durer og går nå. Var en ordentlig reparatør her