Siden vi likevel var på de kanter, Lorry ligger i Parkveien like bak slottsparken, stakk vi like godt bortom for å hilse på Sonja og Harald. Parken ble anlagt da slottet ble bygget på 1820 tallet, og er en av de eldste og mest sentrale parkene i Oslo.  
Det er et flott sted og vandre rundt på gangveier og grønne plener, titte på statuer, bed og store gamle løvkroner..

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi så ikke noe til Harald, med Sonja traff vi.  Hun satt på en stein med ryggsekken ved siden av seg, men hun var i grunn ganske taus, og svarte ikke på tiltale selv om jeg tiltalte henne med “Deres kongelige høyhet”..

Vi treff og på Martha, Kong Haralds mor som så feiende, flott og levende ut der hun vinker fra sokkelen.   Dronning Maud har og en statue der, men den var så omkranset av turister at jeg ikke fikk noe bra bilde av den.  

Frodig og flott er det i Slottsparken. Balsam for sjelen og vandre rolig rundt der. Flott at man kan gå rundt så tett innpå de kongelige.  Det er et fint land vi bor i.

Og helt klart et flott sted for en som er litt over gjennomsnittet glad i å fotografere.  Her mangler det ikke på gode motiv.

Som dette søte lysthuset som ligger i Dronningparken.  Det skal være fra 1857, og er helt nydelig.

Vi tok og en tur på Slottsplassen.  Studerte ikke gardistene like nøye denne gangen som en sommerdag for noen år siden hvor min beste venninne og jeg var på bytur….
Vi tok og en titt nedover Slottstrappa, trappa som går fra Slottsplassen og nedover mot Karl Johans gate.  Tok noen bilder, men de ble langt fra bra. Kan ikke be alle turistene passe seg slik at jeg får det bildet jeg ønsker…  
Jeg studerte Slottsplassen, inngangen til Slottet og Slottstrappa.  Vi som har levd noen år husker jo Eli Hagen, kona til tidligere leder i Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, som skulle kjøre mannen sin på slottsmiddag, og som endte med å kjøre ned Slottstrappa med parets bil med hele pressekorpset som publikum.  Jeg har alltid tenkt, at det der kunne helt klart jeg ha greid og.. 
Tenk deg, en mørk novemberkveld, litt småstressa. Du skal levere gubben, og som gubber flest har han sikkert kommentert kjøringa.  Hun stopper ved den rødeløperen, Carl I. Hagen stiger ut, blitslampene blitser, TV kameraene surrer. Så er det å kjøre stille og rolig vekk uten å kjøre på noen av fotografene som spretter rundt bilen og smeller av blitsen i øynene dine.  Det er ikke bare Carl de vil ha bilde av, Eli er og en kjendis.  Ikke skal du kjøre på noen prominente gjester eller andre som går over Slottsplassen eller noen av de andre bilene som kommer for å levere gjester.
Eli vil bare hjem til Gullrekka på NRK og en Grandis hun skal varme.  Der ser hun en åpning  og billysene fra Karl Johan, og så vrenger hun bilen ned trappa før hun egentlig skjønner hva som skjer.  
Eller, jeg er sikker på at hun forsto det sånn ca et brøkdels sekund før første trappetrinn, men da var det i grunn for seint.  Hun stoppet ikke.  Hun bare kjørte på, ned hele trappa, mistet en del av grillen i løpet av ferden men stoppet ikke. Fortsatte bare rett hjem til Bestum. 
Jeg hadde gjort det samme