På min tur ut i det blå på Hadeland kom jeg forbi vakre Tingelstad  “nye” kirke.  Kirken er bygd i nygotisk stil og sto ferdig i 1866.  Den tok over etter St. Petri og Grinaker Stavkirke etter at en lovendring i 1851 krevde at 1/5 av en kirkes menighet skulle kunne være til stede under en gudstjeneste.  
Jeg kjenner selvsagt ikke Tingelstad kirkes historie, og har måttet google litt.  
Når jeg kommer over slike opplysninger som at kirken erstattet to andre kirker, lurer jeg jo hva skjedde med de to kirkene? Slike spørsmål krever mer googling. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

St. Petri er grei. Den ligger ved siden av Hadeland Folkemuseum. Der var jeg på foto-tur i fjor høst.  Det er en flott liten steinkirke fra 1200 tallet.   St. Petri ble stengt da Tingelstad kirke sto ferdig, og unslapp modernisering.  Den rommer ca 100 mennesker og er en del av pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim som ble åpnet i 1997.  

Grinaker Stavkirke var en stavkirke fra 1100-tallet og ble revet.  Det aller meste av inventaret ble flyttet over til den nye kirken.  Blant annet alt kirkesølvet, døpefonten, messehagel, en relativt ny prekestol og den store kirkeklokka.

Den gamle prekestolen fra 1600 tallet var blitt gitt til Bønsnes kirke i Hole.  Bønsnes skrev jeg om for noen dager siden, da jeg var der ute og gikk tur.  Det er en flott gammel middelalderkirke  ikke langt unna her.   

Altertavla ble flytt til Sørum kirke i Bjoneroa som var bygd tidligere på 1860 tallet.  Altertavla ble gitt til Sørum kirke og montert der i 1866, men ble ikke komplett før i 1978. Da ble den komplett, da også toppfiguren kom på plass etter at Riksantikvaren hadde funnet den på orgelet i Tingelstad kirke. Der hadde den stått feilplassert i 112 år og ikke sagt et ord…
Sørum kirke er kirken jeg antar mormoren min var døpt i. Hun hadde pikenavnet Sørum, og var født og oppvokst bare noen få hundre meter fra kirken. 

Bygningsmaterialene fra Grinaker stavkirke ble gjenbrukt til å bygge låven på Tingelstad klokkergård. Låven forfalt, men ble rehabilitert på 1990 tallet og er i dag et kulturminne som jeg nok må besøke en dag.  Tømmeret fra de to tømrede tverskipene utgjør fjøs og stall i låven. Tømmer fra koret ble brukt til den fjerde veggen i disse to rommene.  Himlingen i kirker med englemalerier ble utvendig kledning og ble brukt til spilltau  i kirkestallen på baksiden av låven.  Kornbingene ble laget av benkerygger, veggplanker ble brukt som undergulv i fjøset og kan nå ses fra møkkakjelleren.  Kirkens tårnluke, dører og vinduer ble også brukt i kirken.

slik så låven ut da de startet restaureringen. 

Noe materialer ble også brukt til uthus på andre gårder i bygda,  Staver, altså stolper ble brukt som åkerruller.

Jeg var alene og hadde med hundene, så jeg var ikke inne i kirken, vet ikke om den var en åpen kirke.  Jeg gikk heller ikke inn på kirkegården.  Kirkegårder er ikke et sted man lufter hunder – og mine hunder blir ikke etterlatt i noen varm bil, ikke en gang fpr noen få minutters fotografering, så jeg har ikke detaljbilder fra kirken.  Kanskje tar jeg turen tilbake en annen gang.  Men jeg fikk nå en liten opplevelse ut av det etter å ha søkt og lest litt.