Selv om vi har hjemmeferie er det vel lov med en dag på hytta? Ja, i det minste når vi ikke overnatter men bar reiser opp og ned samme dag – da blir det fremdeles hjemmeferie. Men du hvor flinke vi var i løpet av disse timene på hytta, Gamle Gubben Grå og jeg.
Vi fikk malt plata som skal ligge under den nye ovnen. Gjenbruk av den gamle sinkplata blir ok, nå som den er malt svart. Vi ringte og en som skal komme og montere ovnen ordentlig og dokumentere at det er gjort forskriftsmessig. Men han hadde ikke tid før i august. Det blir bra, veldig bra, og få ny ovn på plass.
Kjøkkenbenken i hvit respatex har lenge irritert meg. Det hjalp å få vekk respatexplatene bak vasken mellom over- og underskapene, Men fremdeles var jeg ikke fornøyd.
Men med litt kontaktpapir ble kjøkkenbenken tryllet ny i dag. Jeg liker ikke å skryte, men jeg ble veldig fornøyd med resultatet – så får vi se hvor lenge det holder…
Vi hadde og med et stereoskap i lakkert furu oppover. Vi skrudde av døra, lakket det to strøk i “Eik” og ble sånn pass fornøyd med resultatet.
Tanken er å ha det som vedhylle og på den måten oppnå et litt mindre rotete uttrykk ved ovnen. Du ser rett på ovnen med en gang du kommer inn fra den lille gangen, så og si det første inntrykket du får av hytta. I dag er det litt rotete med diverse vedbutter og plastbøtter med ved, opptenningsved, gamle aviser, peissett, feiekost etc. Har tro på at dette skal bli bra.
Før vi dro hjem malte Gamle Gubben Grå over gulvet på nytt. Det hadde fått noen riper da han og Svoger bar inn den 170 kg tunge ovnen i høst. Førnøyd med innsatsen dro vi slitne men glade hjem.
Tenk å kaste ut den gode ovnen! Jeg er så glad i den jeg har og gruer meg allerede til den sier takk for seg. Riktig flott ble det ellers. God helg!
Lillian: Ovnen varmer godt, men den er så utrolig STYGG!!! Da vi bodde i Kryllongland (Krøderen) hadde vi et slikt monster plassert midt i stua. Jeg hatet den! Da bunnen i den sprakk, vi fyrte hardt der oppe; skulle vi ENDELIG kjøpe ny ovn. Jeg valgte meg ut en flott moderne ovn med klebersteinsplater. Men den var dyr, alt for dyr for oss. Jeg bestemte meg for å bruke feriepengene til ovnen Men akk o ve. Vi hadde en barnebursdag med familiefeiring tidlig på våren. Da kom Svigerfar med en flott overraskelse. Han hadde fått tak i en brukt Jøtul 4 på Finn, Mens jeg var opptatt med å dekke kaffebordet, finne frem kakene og huset fløt over av slektninger, forsøkte Svigerfar sammen med Svogerne mine og “smugle” ut den gamle ovnen og inn med den “nye”.
Du kan tro jeg ble glad! For det første fordi jeg som sagt hater den ovnsmodellen – og nå sto et nytt monster i stua mi.(Vi brukte selvsagt ikke feriepengene på ovn når vi hadde en “ny” ovn.) I tillegg var det altså snakk om å fra-montere en stykk ovn i en stue hvor det oppholdt seg 8 unger fra noen få måneders alder og opp til 14 år, en hund, en katt, to tanter, tre onkler, to bestemødre, en bestefar, en gammel grand, grand tante – ja og så Gamle Gubben Grå og jeg. Ovnen ble så båret ut via halve huset før en ny ovn ble båret samme vei inn.
Jeg frådet omtrent av lykke
he he kan se det for meg! Jeg er nok mer praktisk enn estetisk av meg.
Lillian: Vel, det ble litt høyt blodtrykk både på meg og Svigers den ettermiddagen…