Ja, nå er jeg i grunn veldig fornøyd med alle tre ungene våre – og selvsagt stolt av dem på tusen forskjellige måter.  Men i kveld er det Yngste Sønn jeg vil skryte litt ekstra av.   Han har vært på en nesten tre ukers reise i Asia. Besøkt venner og kost seg på guttetur i Asia.  Sikkert alle tiders ferie og minner for livet.  
Han kom hjem sent en torsdagskveld – eller rettere sagt natt til fredag.  Klokka var vel rundt 01.30 da han og bagen kom vandrende inn døra.  

Jeg satt selvsagt oppe og ventet. Hadde ikke sett minstemann på nesten tre uker. Spennende også å høre hvordan han hadde hatt det. 
Etter en halv time sa han høflig “God Natt” og gikk for å legge seg.  Jeg spurte om det var noen spesielle frokostønsker for morgendagen, og at jeg hadde tenkt å handle tidlig dagen etter, “Eller kanskje ikke alt for tidlig. Du kommer sikkert til å sove lenge i morgen.” avsluttet jeg.  Han så litt trøtt på meg.  “Det er fredag i morgen, er det ikke?” Jo jeg bekreftet det.  “Da skal jeg selvsagt på jobb!  Har tatt ut mer ferie enn jeg har opparbeidet, og har ikke råd til å ta ut mer fri nå.”  

Jeg ble litt paff. Han hadde vært på reise i over 24 timer siden han forlot Japan, han hadde jetlag og var kjempe sliten, likevel hadde han tenkt seg på arbeid i morgen tidlig.  Om tre og en halv time måtte jeg vekke han, og om under fem timer måtte han være klar ute på jobben. Imponert over arbeidsmoralen hans.  Og denne fyren er i utgangspunktet ikke noe A menneske, men heller nærmere G eller H….

Og han leverte. Klokka 06.59 neste morgen var han på plass på Tyristrand, trøtt – ja – men han møtte på arbeid slik han hadde sagt til sjefen at han skulle.  Ikke så lite stolt kjørte jeg hjem etter å ha kjørt han på arbeid.  Husket jo ungdommen på en annen arbeidsplass som trengte fri i to dager før han var klar til å møte på jobb etter sin guttetur til syden?.