De som følger med på bloggen min har kanskje fått med seg at jeg er glad i kirker.  Jeg liker å fotografere kirker jeg snubler over og søke opp litt av historien deres.  Det er mye hverdagshistorie og kulturhistorie i en kirkebygning.  
Jeg ønsker heller ikke å skjule at jeg har en Gudstro, 9 år på Søndagsskole og 18 år i speideren har vel og bidratt til det. 
Mange synes det er et paradoks at jeg som er så politisk rød, regner meg som kristen.  Det får bli deres problem – jeg ser ingen motforestillinger mot kristne verdier og kamp mot undertrykkong og for solidaritet. Jeg ser ingen motsetninger mellom det å ønske en verden basert på likeverd og Bibelens ord.

Men nå snakker jeg meg bort.
Det var Viker kirke som skulle være temaet i dette blogg-innlegget.  

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Viker kirke ligger langt opp langs vestsiden av Sperillen, i grenda som heter Viker.  Det er Ringerikes eldste bevarte trekirke, og ble innviet i 1702.   Men det har vært kirke i Viker mye lengre enn det.  En liten stavkirke blir omtalt så langt tilbake som i 1462. Om den lå på samme sted, vet man ikke – men det kan man anta,  
Tårnet er oppført senere, en gang  på 1720 tallet. Sakristiet ble bygd på så sent som i 1901
En liten kuriositet; en som kan slikt, og har studert vinduene sier at vinduene skriver seg fra tre forskjellige tidsperioder, og ingen av dem er opprinnelige. Imidlertid oppbevares det en vindusgrind med blyinnfattete, ruter oppe på tårnloftet som kan være det opprinnelige. En tilsvarende vindusgrind befinner seg på Norsk Folkemuseum.

Alteret i kirken skal være fra 1600 tallet og vært med fra den gamle kirken.
Altertavla er fra 1720.
Døpefont fra 1728.
Deler av de gamle kirkebenkene i Viker kirke er på Norsk Folkemuseum, nærmere bestemt 5 stoldører. De er fra 1697.  En av de er merket  «MCDFKGDIAADB Ano 1697» (Marthe Carlsdtr. Flaskerud, Kjersti Gulbrandsdtr. Anne Andersdtr. Blakstvedt). en annen er merket «OTSFOISE THSB TIS ANO 1697 IDS 16 . . .». (Ole Torkildsen Flaskerud, Olle Iffuersøn Enger, Tor Herbrandsen Blakstvedt).  Altså hadde folk faste benker, faste plasser i kirken, Man kan vel og anta at det å ha navnede kirkeplasser var et privilegium som el kun gjaldt de mest fornemme i bygda. 
Dagens benker er fra 1800 tallet.

Vedsiden av prekestolen henger det deler av et bjørneskinn. Soga skal ha det til at det er deler av det samme skinnet som befinner seg iHedalen Stavkirke, og skal, fortsatt i følge sagnet, være skutt inne i Hedalen Stavkirke.  
I følge sagnet ble Hedalen folketom under Svartedauden, Noen jegere som var på jakt i skogen “mange år” senere oppdaget kirken, gikk inn og fant en bjørn sovende i kirken – og skjøt bjørnen.  Hvor mye som er sant av dette sagnet vet jeg ikke.  Hedalen Stavkirke er bygd  ca 1163, så kirken kå der under Svartedauden.  I 2011 ble det tatt prøver av bjørneskinnet i Hedalen stavkirke for radiologisk datering.  Skinnet er slått fast og være fra perioden 1270 .1370.  Svartedauden herjet fra 1347 – 1351. Så skinnet er fra tiden rundt Svartedauden, og ikke “mange år ” etter.  Men den kan jo godt være skutt enten i eller like ved kirken.
Hvorvidt skinndelen i Viker er en del av det samme skinnet er ikke slått fast eller avkreftet.

Kirkegården er omgitt av en steinmur og er utvidet flere ganger på 1900 tallet. 

På kirkegårdsmuren er det satt opp en del støpejerns kors fra 1800 tallet.   Hvorfor korsene er plassert i muren, har jeg ikke funnet ut.  Hvis noen kunne fortelle meg det ville jeg bli glad.  Liker ikke mysterier jeg ikke finnerut av. Jeg er glad i kirker, har besøkt mange, men kan ikke huske å ha sett kors plantet i kirkemuren slik før.

Til slutt må jeg nevne et par andre kuriositeter jeg har funnet ut ved min googling.  
I kirken, eller muligens i gravkapellet har de en likbåre med inskripsjonene “For” og “Bag” anno 1790.
Det er også en spade til jordpåkastelse merket “MOD 1721, Strande”   (Marit Olsdatter Strande)  Viker kirke var en gavekirke. Inventar og lignende er i stor grad gitt som gaver. Jeg vet ikke, men en spade til jordpåkastelse…. helt klart en nødvendig og fin gave, men ville jeg ha likt å fått inngravert navnet mitt akkurat på den? eller hadde jeg klart meg helt greit som anonym giver?