.
Sist søndag var Gamle Gubben Grå og jeg på guidet omvisning i Bønsnes kirke
Alle vi som er født og oppvokst her på Ringerike “vet” at det var Olav den Hellige som lot bygge Bønsnes kirke. Sagnet skal ha det til at han var ute på Tyrifjorden da han kom ut for et forferdelig uvær. Mens stormen og uværet var på sitt verste ba han til Kvitekrist, og lovet at hvis han kom velberget fra uværet skulle han bygge en kirke til Kvitekrist sin ære. Han overlevde, og bygget kirken på Bønsnes, som var barndomshjemmet til Dronning Åsta, moren hans.
Så sier sagnet, om det er noe sant i det vites ikke, men det er en del andre kirker rundt i Norge som skal ha vært reist etter at en konge eller annen stormann holdt på å drukne i et forferdelig uvær, så det kan jo være en vandrehistorie.
Men at Olav Den Hellige hadde tilknytting til området hersker det ingen tvil om. Dronning Åsta kom fra området, og Olav vokste opp hos stefaren sin, Sigurd Syr, på Stein gård.
Antakelig er kirken bygd en gang på 1200 tallet.
Kirken har vært en gavekirke, og oppsitterne på nabogårdene har sett på den som sin private eiendom. Kirken har ikke hatt gravrett, og det er ingen kirkegård ved kirken, men det er funnet kister under kirkegulvet – så noen må ha blitt gravlagt der. Disse kistene ble fjernet under mur reparasjoner på 1800 tallet. . Prokurator Anders Christensen, som hadde gitt betydelige gaver til kirken, fikk lov å sette opp et murt gravkapell der i 1726, men det er borte i dag.
På 1500 tallet var kirken svært forfallen, og det ble ikke lengre gjort kirkelig handlinger i kirken. Inventaret var blitt overført til Hamar Domkirke. Det sies at den gamle kirken hadde brent etter et lynnedslag, og at bare murene uten tak sto igjen da Sorenskriver Jens Thygesen Lund i 1675 tok initiativet til at kirken skulle bli gjenreist. Gaver ble samlet inn, og arbeidet med gjenreisningen startet i 1680. Kirken sto ferdig i 1728
Den opprinnelige kirken hadde ikke tårn, men et tre-tårn ble reist i 1720 årene. Resten av kirken ar av mur. Det nåværende tårnet er reist i forbindelse med reparasjonsarbeid på 1850 tallet.
På vår omvisning var vi også helt oppe i toppen av tårnet og skuet ut av lydgluggene. Vi var der forrige søndag, altså 22. juli. Guiden vår var så opptatt av å vise en tysk pilgrim som var på omvisningen samtidig med oss Utøya, som du kan se fra gluggen at hun nesten dyttet han ut gjennom den. Men utsikten er helt grei den – med eller uten Utøya.
Sakristiet er et område i kirken hvor man har laget et “rom” kledd med panel. Dette ble gjort i 1729. Her er det også oppgang til prekestolen. Fargene i kirken r fra 1790 da Ole Robart mate himling med sky-malerier, koret og stolene. For arbeidet fikk han 65 riksdaler.
Døpefonten er fra 1600tallet og ble gitt som gave i 1726 av Anders Christensen Frøshaug og kone. Du vet, han som fikk lov å lage sitt eget gravkapell.
Prekestolen kom fra Gamle TIngelstad kirke, som jeg skrev om for noen dager siden.
Altertavla er fra 1700 tallet. Men maleriene er nyere. En del av pynten på altertavla har og blitt fornyet eller plusset på gjennom historien. Natverdsbildet er en versjon av Peter Candis maleri. Korsfestelsesbildet er utført av Jørgen Eriksen som hadde annet malerarbeid i kirken, og skriver seg fra 1838.
På sokkelen under englene helt øverst er det malt 6 navn 6 guttenavn på den ene, og 6 jentenavn på den andre. Det er navnene til barna til Anders Christensen Frøshaug, du vet han med eget gravkapell og som hadde finansiert døpefonten.
Alterringen er fra 1726, og ja – du gjetter sikkert hvem som ga midlene som gjorde det mulig og reise alterringen. riktig Anders Christensen himself.
Prekestolen er fra 1726. Lirkebenkene ble malt av Ole Robart i 1790.
Benk 4-5-6 -7 fra øst på nordsiden har rikere profilering i rammeverket enn de andre.
På sydsiden i vest er det en innelukket stol som ligger tre trinn over gulvet i midtgangen. Den er og rikt dekorert, og har påmalt navnet til giveren, Anders Christensen og kona. Det er tydelig at de hadde sin helt faste, opphøyde plass i kirken. Også andre prominente personer, familier hadde faste benkeplasser.
Rett over midtgangen for den prominente opphøyde stolen er den nederste benken innelukket med en liten dør og et lavt gitterverk foran. Guiden vår sa at det var plassen til fangene. Hvor de fangene ble holdt fanget, kunne hun ikke fortelle meg. Hvis noen har kunnskap om det, del den gjerne med meg. Benkeraden foran fangebenken har også gitterverk, men ingen dør. Her satt de “skitne” kvinnene. Blant annet kvinner som hadde fødd barn måtte sitte her under gudstjenestene frem til barnet var døpt.
Jeg syns det er litt merkelig at den prominente, opphøyde kirkestolen sto bakerst i kirken sammen med de skitne og fangene. Burde ikke en så prominent person ønske seg en benk lengre fremme, så nær alter, prekestol og prest som mulig?
Statuen “Maria med barnet” er fra 1200 tallet. Figuren ble malt på ny i 1726 på Anders Christensens oppfordring. Den ble avfarget og restaurert i 1931.
Kirkeklokka er et omstøp av gamle klokker, og ble gjort i Amsterdam 1753. Guiden vår dro litt i klokkesnora så vi fikk høre den kime.
Det var en interessant omvisning i Bønsnes kirke.. Den er åpen for guiding hver dag frem til midten av august, så har du lyst på litt historie så kan jo dette være et mål for en hyggelig dagstur. Området rundt, Ringerike og Hole, har mye annet å by på og.
