Jeg bidrar ikke nok… Bokstavene skriker mot meg fra den lille skjermen på mobilen. Jeg bidrar ikke nok… I et ekteskap må begge parter yte sitt, ikke overlate alt til den andre. Man må trekke sammen. Det er ikke noe som heter ditt og mitt, men vårt. Jeg bidrar ikke nok… Svigermors dom er hard.
Det er over to uker siden jeg fikk mailen nå.
Den gjør enda vondt, og jeg har ikke klart å svare…Jeg bidrar ikke nok… ordene til Svigermor svirrer rundt i hodet mitt, dag og natt. Jeg bidrar ikke nok…
Jeg bidrar ikke nok… Gamle Gubben Grå tuslet rundt i pysjamas i dag morges klokka 07.30, da jeg en tidlig lørdag morgen forlot heimen på mitt første kjøre-hente-bringe oppdrag. Yngste Sønn skulle kjøres. Jeg bidrar ikke nok
Nå har Gamle Gubben Grå tuslet til sengs. Klokka har passert 01.00, og jeg sitter oppe og venter på at Yngste Sønn skal sende melding om at han skal bli henta. Jeg bidrar ikke nok… Hvor mange slike sene nattetimer har jeg sittet og vente på ungene som skal hentes på jobb eller lignende? Jeg gjør det med glede. Ønsker å være en slik Mamma. Jeg bidrar ikke nok. Ikke en gang har det vært Gamle Gubben Grå, Svigermors sønn som har sittet oppe. Men det er jeg som ikke bidra nok…
Jeg bidrar ikke nok. I hele mitt voksne liv har jeg vært hovedforsørger. Fordi Gamle Gubben Grå er Gamle Gubben Grå har det bare blitt slik. Jeg har aldri klaget. Jeg har arbeidet fullt, i alle år. Tatt all den overtid jeg kan få og arbeidet mens slekt og venner har feiret fødselsdager, jul og 17. mai. Men jeg har tydeligvis ikke bidratt nok… Jeg har stått på og fått tre barn gjennom barndom og ungdom til de nå fremstår som flotte voksne mennesker. Men jeg har ikke bidratt nok… Jeg har vært den som har gjort det mulig å ta boligreisen fra leid leilighet via rekkehus, liten enebolig og frem til Drømmehuset. Men jeg har ikke bidratt nok…
I vinter møtte jeg veggen. Jeg klarte ikke kjøre for fullt lengre. Jeg fikk beskjed av lege, av sjef og av svært mange som kjenner meg godt at det var tid for å bremse, ta det med ro tenke på meg selv. Motvillig ble jeg sykmeldt – og sov meg mer eller mindre gjennom de første ukene. Samtidig gnaget samvittigheten meg Jeg bidrar ikke nok.
Alle forsikret meg om at det var riktig. Jeg skulle lade batteriene, tenke på meg selv, ta det litt mer med ro. Men jeg bidro ikke nok…
Først når jeg klarte å innse at jeg alltid hadde bidratt mer enn nok, når jeg klarte å tenke på meg selv hente krefter uten å ha dårlig samvittighet begynte det å snu. Men innerst inne skammet jeg meg over å ikke bidra mer…
Langsomt vendte jeg tilbake. Jeg jobber fullt, men ikke overtid. Ikke vakter. Jeg er fornøyd med å være tilbake. Kjenner at jeg fremdeles er sliten, sover mye og må ta hensyn til meg selv. Men jeg er tilbake! Sliter i perioder med at jeg ikke bidrar nok… Men kollegaer og sjefer forsikrer meg om at det er helt greit. Venner mener at jeg ikke skulle jobbe så mye, ser at jeg fremdeles er sliten. Men for meg er det viktig å bidra så mye jeg klarer. Vet jeg balanserer på en tynn egg av akkurat det jeg klarer…
Så kommer mailen fra Svigermor JEG BIDRAR IKKE NOK!!!!!
Jeg bidrar ikke nok. I to uker har de ordene kvernet i hodet mitt. Jeg bidrar ikke nok… Så jeg har stått på det jeg klarer med jobb og husarbeid.. Døgnet har på ny for få timer, og jeg er så utrolig sliten at jeg vet at det bare er et spørsmål om tid før jeg på ny treffer veggen. Jeg bidrar ikke nok…
Svigermor har gått videre i sitt liv.
Fikk ny mail i går med bilde av solnedgangen over huset i Spania.
Jeg har ikke svart på den heller. Jeg bidrar ikke nok…
For noen år siden kom jeg til et punkt i livet hvor jeg fikk valget, energi sluk eller energi påfyll. Etter å ha gått noen runder med meg selv og kommet til et punkt hvor man må kutte ut energislukene og gå for påfyllet. Ikke alle valg var like enkle. Men det er noen folk man ikke trenger å forholde seg til. Det er vondt en periode, men så mye bedre etterhvert.
Lillian: Har vært inne på tanken….
Fysj!!! Du må svare på mailen, og du bør ikke svare diplomatisk. Her trengs det å få ut litt GØRR også. Det der er så urettferdig at det ikke likner grisen. Og hun har IKKE noe med hva eller hvordan dere gjør ting. Jeg regner med Gubben Grå har sett mailen? Og er enig med deg eller? HAN bør også sette henne på plass. Det der var IKKE greit. Jeg skulle gjerne svart på den mailen JEG!! Blir så sinna!
frodith: Det er vel fordi jeg er en svært dårlig diplomat jeg ikke har svart…
Gamle Gubben Grå har selvsagt sett mailen, han sto på kopilista… Han ser jo hvor sliten jeg er,. Han maser aldri og forstår at noen ganger må jeg bare lade batteriene. Han er vel og redd for at jeg skal gå på en ny smell.
Men Gamle Gubben Grå er Gamle Gubben Grå, og tro at han vil kunne ta igjen mot sin mor, er nok å tro på under. Selv i en alder av 50 + er nok det utenkelig.
Så trist da å få en slik beskjed fra din svigermor.
Men kanskje du kan snakke med henne og spørre hva hun mener med det og fortelle alt hva du gjør?
foreignerat50: Hun er nok fullstendig klar over hvem som gjør hva her i huset. Vi er to sterke kvinner, ganske steile begge to. En rolig samtale mellom oss om et slikt tema tror jeg er ganske utopisk.
Hun vil ha problemer med å forstå at hun har såret meg.
Jeg vil bli for sint og emosjonell
Men hun leser bloggen min nå og da…