Jeg elsker å gå på loppemarked. Det finnes ikke noe bedre enn å gå og lete etter skatter.  Jeg er ganske interiør-bevisst, så selv om jeg virkelig bruker loppemarked og bruktbutikker som min interiørbutikk, mener jeg at hjemmet vårt ikke bærer preg av det.   I det siste har jeg nok blitt enda mer kresen, for jeg kommer sjeldnere og sjeldnere hjem fra loppemarked med haugevis av poser.  I dag var et unntak. 

Jeg fant to fine, grønne krus fra Black design. De blir fine krus til te og kaffe utover høsten, og den store koppen med rosa blomster som jeg har brukt i hele sommer (og som jeg kjøpte på Fretex) kan få hvile til sommeren igjen banker på døra.  

Alle med vett og forstand skjønner jo at dette er en sommer-kopp, skapt til frokost på trammen. Men totalt ubrukelig til mørke høstkvelder når regnet pisker og vinden uler rundt veggene…

Dette kruset ble også med hjem fra loppemarked i dag.  Jeg likte tyngden og størrelsen. Det er et greit krus fylt med varm te når det blir skikkelig iskaldt ute.  Passer vel en iskald og grå høstdag, men enda bedre en blåfrossen februardag.  Det gjelder, som du forstår, å ha et krus til en hver  klimatype.   

Siden jeg var barn på 70 tallet, har brunt lenge vært en farge jeg absolutt ikke liker.  Men ting forandrer seg med tiden.  Denne ovale paiforma var jo bare rå – og ikke minst passe stor.  Den flotte bollen med grønnsaksmotiv blir fin å ha når jeg kutter opp ting på kjøkkenet Kanskje jeg kan kvitte meg med noen av de stygge stålbollene jeg synes ser ut som hunde-skåler.(Tror ikke jeg skal lufte den ideen for Gamle Gubben Grå som er kokk, men heller bare la de forsvinne litt sånn på mystisk vis..)

Med en olivenoljekaraffel i kjøkkenvinduet kan jeg kjøpe den billigste olivenoljen til First-Price med god samvittighet.  Jeg vil jo likevel få et preg av luksusfølelse når jeg heller den opp i maten fra en slik fin karaffel.  Det kommer til å bli en fryd og lage mat heretter.

En flott vase til høstbuketter er alt tatt i bruk. Måtte ut i regnet og plukke kvister med høstblader bare for virkelig å få testet hvordan den ville ta seg ut.  Ble rimelig fornøyd.  
Og nei, jeg har ikke blakket meg totalt.  Alle disse tingene pluss noe som forsvant ned på vaskerommet før jeg rakk å fotografere fikk plass i en pose.  Så siden det var posesalg, kom alle disse tingene på 50 kroner.  

I neste pose fikk deler av denne bunken med interiørblader plass.  
Jeg virkelig elsker interiørblader.  Jeg blar gjennom dem, klipper ut det jeg ser på som gode ideer, arkiverer det i permer jeg nesten hver uke henter inspirasjon fra- og kaster så bladene. Jeg er ikke noen samler, og har ingen problemer med å kvitte meg med ting.  Men det å sitte ves spisebordet med en god kopp te, et interiørblad, saks og ringpermene mine – ja det gir ro i sjelen. Og her er en bunke med 43 flotte interiørblad.  Jeg gleder meg.

Det måtte to poser til for å få med seg alle interiørbladene.  Men i den andre posen var det plass til litt til.  
Dette fine, nostalgiske bildet lå i en ødelagt ramme. Men det var jo bare så nostalgisk og fint, så jeg tok det med meg. Med litt kjærlig pleie skal det få ny ramme, kanskje et passpartout.  Det kommer til å bli en skatt.

Det siste som fikk plass i posen var denne tegningen av Rosa Lukemburg.   Det måtte jo bare bli med hjem. Jeg ser det har fått en ordentlig brett, så jeg må tenke litt på hva jeg skal gjøre med det – la det være slik, eller bruke passpartout. Må tenke litt på det.
Vet du ikke hvem Rosa Luxemburg er, sier du? Vel, navnet går til stadighet igjen på Rødt sine quiz, så jeg har jo måtte lese meg opp.  Rosa Luxemburg var jøde født i Polen i 1871.  Hun ble tysk statsborger etter giftemål. . Hun var med på  å grunnlegge Spartakusforbundet.  Spartakusforbundet sto, slik jeg tolker det, for en politikk som var mellom sosialdemokratene og  kommunistene. De advarte mot Lenin og bolsjevikene.  De vill bare overta regjeringsmakt hvis de var sikre på at det var den klare og utvetydige viljen til flertallet av folket.  De var og i mot første verdenskrig, som de mente var en imperialistisk krig som arbeiderklassen ikke hadde noe interesse av. De talte og  for militærnektelse. noe som førte til at hun ble fengslet i perioder under krigen. Men hun fortsatte å skrive å kjempe for Proletariets diktatur etter modell av Karl Max og tale mot bolsjevikernes partidiktatur i Russland. Under det mislykkede Spartakusopprøret i Berlin 15. januar 1919 ble hun fengslet, etter hvert slått bevistløs med en geværkolbe, skutt og dumpet i en kanal.  Hun ble først funnet over 4 måneder senere.
Selvsagt måtte Rosa Luxemburg være med meg hjem, og hun skal få en fin plass på veggen.  

Jeg fant en ting til på loppemarkedet.  
Ei god venninne som jeg ikke har sett på en stund.  Vi tok oss en kaffekopp og fikk oss en god prat.
Alltid hyggelig med loppemarked.