Nominasjonsprosessene i de forskjellige partiene er i gang. Hvem skal stå langt oppe på lista, og hvem skal være listefyll? Hvem skal kumuleres, og ha “sikker” plass?
Politikere spør seg selv; “Har jeg råd til å slutte som politiker? Har jeg råd til å tape kampen om Gruppeleder-vervet? Formannskapsplassen? Hovedkomiteen?”
Gruppelederen for det største partiet i kommunen skal ha en fast godtgjøring på 190.000 kromer i honorar pluss møtegodtgjørelse. 190.000 kroner er ganske mange penger. En nyutdannet radiograf må arbeide et halvt år for å tjene opp den summen. Nesten 16.000kroner i måneden før skatt bør utgjøre en bra del av inntekten for de fleste. Har man virkelig råd til å gå så mye ned i inntekt, selv om engasjementet ikke er helt på topp?
Dette gjelder og opposisjonspartiene. MDG-mannen og Solidaritetslistas egen representant er gruppeledere for sine grupper som består bare av dem.. De har en årsinntekt på 100.000 kroner.
Det blir galt hvis motivasjonen for å gå på en periode til er økonomisk betinget. Vi er jo best tjent med å ha de mest engasjerte politikerne med i utvalg og kommunestyret, ikke de som ikke har råd til å la være.
Jeg håper på at engasjementet er det som skal styre
frodith: jeg og