I kveld har jeg hatt en utrolig hyggelig skravlekveld med venninna mi fra Gymnastida og frem til i dag. Det var så koselig, og vi møtes alt for sjeldent.
I nesten fire timer har vi sittet og skravla.
Vi har skravla om gamle foreldre. Jeg møter aldri venninner på 50+ uten at vi snakker om gamle foreldre. Og da er jo veien kort til eldreomsorgen.
Vi har snakket om ungdommene våre. De flotte unge voksne som står foran voksenlivet med de utfordringer og de muligheter livet gir.
Vi har snakket om felles kjente, om jobbene våre, om hverdagene våre… bare skravlet…i fire deilige timer. Det var virkelig det jeg trengte i kveld.
Mobilen lå lydløs i veska. Så ikke Yngste Sønn som sendte ønske om å bli henta. Bare skravla om alt og ingenting i fire timer med et menneske som kjenner meg ut og inn. Ingen høylytt samtale. Ingen skingrende latter eller hulkende gråt. Bare rolig skravling.
Det var utrolig godt.
Det er så koselig!….å skravle sånn av og til, altså…..
Veldig viktig med sånne treff
frodith: Ja, veldig viktig. Burde være flinkere til å rydde plass i kalenderen
pensjonistgunna: Ja, ikke sant