De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg starter dagen med å kjøre Yngste Sønn til Tyristrand før 7.00. Noen ganger er det et litt stramt tidsskjema på den veien kan man trygt si. Yngste Sønn er liksom ikke den som spretter opp av senga lys våken når klokka ringer. Men i går, i går var vi ute i grei tid.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ved rundkjøringa i Vekrysset så jeg blålys i det fjerne. Jeg påpekte det til den trøtte fyren ved siden av meg, men siden han ikke hadde sett noen blålys, og det ikke kom noen utrykningskjøretøy oppover E16, konkluderte sønn med at det bare var meg som begynte å bli gal. 

I skaukrullen på rv35, rett før Snyta så jeg blålys et stykke foran oss  i veien – og en lang rekke røde baklys. Veien var stengt. Vi ventet en stund mens en og en bil kom seg frem til ei busslomme hvor det gikk an å få snudd. Twitter og Rb.no ble konferert, og vi fant ut at det hadde vært en elgpåkjørsel. Endelig var det vår tur og vi kunne snu bilen og sette kursen mot Norderhov. 

Nå hadde vi langt fra god tid. Klokka hadde passert 7, og ikke bare Yngste Sønn, men også jeg sto i fare for å komme for sent på jobb. Turen Norderhov – Busund – Snyta tar litt tid, og siden all trafikk fra Modum/Tyristrandkanten også ble dirigert her, var det stor trafikk på den smale bygdeveien. 

Det gikk bra. Jeg rakk jobben. Man får liksom kroppen i gang med litt stress på morgenkvisten.

PS. Bildet er fra arkivet. Stressfaktoren snø har ikke dukket opp – ennå…