Noen mennesker kommer inn i livet ditt, finner en plass i hjertet ditt og blir der for bestandig. Jeg er heldig, for jeg har mange slike personer i livet mitt. Det rare, og fine, med slike vennskap er at selv om det går uker, måneder ja år mellom hver gang man ser hverandre så er kontakten og nærheten der .
Som her om dagen. Jeg var oppslukt i mitt eget stress, med fokus på det jeg drev med da jeg hørte en kjent stemme. Jeg stoppetopp to sekunder. Du, her? Stemmen kom fra en person et stykke unna i lett prat med en annen. Jeg studerte ryggen til skikkelsen med stemmen. Var det deg? Da måtte du ha legt deg ut litt, men ganglaget… vel, jeg var opptatt. Hadde nok å tenke på og drive med. tiden ar knapp. Så jeg fortsatte med mitt – om det var deg hadde jeg ikke tid til å finne ut.
Litt senere rundet jeg et hjørne, og der var du. Jeg hadde sett og hørt rett.
Jeg stoppet opp. Vekslet noen ord. Dagligdagse setninger. Hvordan går det med deg? Svarene var slik allesvarer på slike spørsmål, joda, bra. Men blikkene du sendte meg sa at alt var ikke bra. Overfladisk snakk er bare fasade. Vi som en gang var tvillingsjeler kommuniserer på mange andre plan, og jeg skulle så gjerne hatt tid, virkelig god tid, til å finne ut hvordan du EGENTLIG hadde det.
Etter et par minutter måtte jeg stresse videre. “Vi må ta en kaffe en dag” sa jeg til avskjed .og mente det.
Jeg tenkte på å sende deg en melding senere på kvelden- Men utsatte det av forskjellige grunner. Mest fordi jeg var opptatt, jeg er alltid opptatt. Men og fordi jeg ikke ville trenge meg på, ødelegge noe. Vi var en viktig del av livene til hverandre en gang – men det er andre som har den plassen nå. Jeg vil ikke komplisere, ødelegge, lage problemer. Jeg vil bare forsikre meg om at du har det bra, virkelig bra.
Traff deg igjen dagen etter. På Kiwi, midt i lørdagshandelen mellom stressede barnefamilier og kjøttdeig på tilbud. Du lysnet opp da du så meg, et par meningsløse kommentarer. Så ble det stilt. Dette var verken tid eller sted for dypere samtaler. Men jeg har bestemt meg. Vi må ta den praten en dag, og jeg må ta initiativet. Sender deg en melding…..i morgen
Det er alt for mange slike “i morgen” da har jeg bedre tid, da kan jeg gjøre alt jeg ikke rakk, “i morgen” da blir alt bra… Men jeg har tatt en skikkelig rydding i mitt liv. Vært hard mot både andre og meg selv. Ryddet vekk aller energisluk, fått bort “alt” som plaget meg. Dyrker det som gir meg energi… Ja det var sårt og vondt til tider, men det var nødvendig… Så nå har jeg det bedre med meg selv i alle fall, så får andre ha det som de vil med meg. Bare jeg har det bra, for da har jeg overskudd til å hjelpe andre å få det bra også. Ha en flott uke videre Brit!
Du har helt rett Lillian, det er alt for mange i morgen. Men jeg har blitt flinkere til å rydde plass, til å avtale tid i stedet for å si “en gang” Men noen ganger er det riktig å si “vi tar kaffe en gang” Og jeg skal sende en sms og finne ut om det finnes en mulighet for den kaffen i morgen.
Du er flink som har ryddet plass i livet ditt.
Jeg har og begynt på en prosess med å rydde vekk tidstyver som bare tapper meg for energi, men aldri gir noe tilbake. De som forventer at jeg alltid stiller opp, men alltid har mer enn nok med seg og sitt når jeg trenger dem. Det er vondt, men det gjør meg godt til slutt.