Du og jeg…

Vi var tvillingsjeler pleide du å si en gang for lenge siden.  Jeg trodde vi skulle være bestevenner for bestandig.  Bestevenner, kjærester, tvillingsjeler alt på en gang. Og vi var det. 

Men vi var unge. Vi var dumme. Vi var opptatt av hva alle andre sa og mente. Det kom aldri til å gå sa de som visste best. Hva visste egentlig de om deg og meg? Om oss? Hva visste de om ekte kjærlighet?

Jeg var ung og stolt og sta. Jeg var ung og vill og glad. Jeg levde studentens glade liv uten tanke for tid, plikter og ansvar. 

Du hadde ansvar, arbeid og regninger som måtte betales. Og følte deg liten sammen med studenter som i ungdommelig dumskap tror de vet og kan alt. 

Så var det ikke lengre oss, men deg og meg. 

Vi møttes etter mange år, og tiden leger mange sår.  
Så du og jeg ble atter vi, i hvertfall når vi hadde tid.
For arbeid det betydde mest, hvem hadde arbeidstimer flest?
Vi jobbet både natt og dag, vi likte begge travle jag.
Og når vi begge hadde fri, så var det ikke bare vi.
Så mange hensyn måtte tas, og det ble mye styr og mye mas.

Når verden så ble bare trist, så gikk det som det gjorde sist.
Jeg klarte ikke være vi. Jeg tenkte på hva folk vil si.
Jeg orket ikke folkesnakk. Jeg valgte tryggheten, og stakk.

Du prøvde ikke stoppe meg. Du lot meg bare gå min vei.
Vi valgte det som føltes rett. Vi valgte det som føltes lett.
Vi ofret oss. Vi ofret vi. Og ingen hadde no å si.
Da ble det ro, da ble det fred og livet fortsatte av sted.

 Vi har blitt eldre begge to.  Noen vil kanskje si gamle… Men nei, vi er ikke gamle.  Du er i mine øyne akkurat den samme som du var den gang, for lenge siden, den gang vi var unge og livet lå foran oss.  Den samme stemmen.  Den samme latteren.  Det samme skjeve smilet. 

Det blir nok aldri mere vi. Den tid er nok for lengst forbi. (Og tenk, hva ville folk da si?)

6 kommentarer
    1. Fint skrevet … ja, hvorfor må en hele tiden tenke på hva alle andre måtte si? Akkurat den tanken trøkker meg langt ned i skoene rett som det er. Og da spesielt etter at jeg slutta å jobbe. Selv om jeg er nokså halvgammel …

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg