I går var en dag med mye følelser og mye engasjement. Slik er jo mange av dagene mine, men i går var likevel spesiell.
Dagen startet som den pleier. Opp før hanen galer, kjøre Yngste Sønn, og så av sted. I går gikk turen først til Drammen for et møte. Ikke det helt store eller viktige møte, bare ren rutine. Plankekjøring.
Så kom det jeg hadde gruet meg til. Begravelsen til Marianne.
Begravelser er alltid trist. Det er under en måned siden Mammas begravelse. Jeg er fremdeles i sorg, og nå skulle jeg på ny i begravelse. Denne gangen til en ung person.
Marianne ble bare 35 år.
Kan man si at en bisettelsesermoni var fin?
Jeg vet ikke. ..
Men hvis man kan si det, så var denne bisettelsen fin. Fin og personlig.
Marianne visste den siste tiden at hun skulle dø, og hun har tydelig kommet med ønsker for hvordan denne dagen skulle være.
Ektemannen til Marianne holdt en flott, personlig og rørene minnetale foran en fullsatt kirke. Det står det respekt av på en slik dag. Mange i hans sted ville ha mer enn nok med seg selv og tårene. Faren til Marianne holdt også en minnetale, og flere andre var og oppe og sa noen minneord til farvel. Sammen med de nøye utvalgt sanger og salmer gjorde at det vel ikke var et eneste tørt øye i den fulsatte kirken.
Det ble en verdig avskjed med glad-jenta Marianne.
Hjemom.
Rakk en liten tur med hundene og å stappe i meg 4 brødskiver med leverpodtei, så bar det av gårde igjen.
Nå var det medlemsmøte i Rødt som sto for tur, og i dag skulle vi debattere revolusjon sto det på programmet.
Det var med litt blandede følelser jeg entra lokalet. Formuleringen om “væpna revolusjon” var noe som lenge skremte meg vekk fra partiet. Jeg vet at væpna revolusjon er strøket fra prinsipp-programmet, men vet at det er fremdeles er en litt tung formulering om revolusjon i prinsipp-programmet. Pragmatiker som jeg er, er jeg mer opptatt av arbeidsprogrammet enn av prinsipp-programmet. Det er liksom mer håndfast. Prinsipper er jo mer som visjoner, fine litt høytsvevende ors på glansa- eller resirkulert papir.
Det var “han nye” som hadde fått i oppdrag å lage innledningen. Og etter hans innledning var ikke denne revolusjonen like skremmende. Det står en “demokratisk revolusjon” i prinsipp-programmet. Demokratisk omveltning. Jo, det skal jeg klare å leve med, og det skal jeg klare å stå på orget og forklare og forsvare under valgkampen.
Klokka var nesten 22 før jeg kom meg hjem og kunne flate ut på sofaen