Dagen der på…..

Det var som kjent  julebord på jobben på lørdag, og det var litt av en fest og utrolig gøy.

I dag er det første arbeidsdag etter julebord, og det kan jo fort føles som en skikkelig blåmandag.  Litt sånn i år.

Det var ikke fordi velkomstgløggen gikk rett i hodet på meg at jeg begynte å leite febrilsk etter håndveske mi allerede halvveis i gløggkoppen. Jeg hadde jo forlagt veska nede i entreen lenge før jeg fikk en dråpe gløgg. Og ja. Jeg var edru da jeg kom. Når du har passert 50 er du ferdig med den tiden da man må drikke seg til mot for å gå på julebord eller arrangere forspill for å være sikker på at man får nok kvalitetstid med kollegaene.

Nei. Jeg drakk ikke for mye. En, og da mener jeg en, Frydenlund sammen med ribbemiddagen tåler ei dame som har runda 50 med glans. 

Ok. Så drakk jeg ei flaske Cava sånn i løpet av kvelden. Men kvelden var lang, og damer i min alder er vant med litt sprudlevann. Merkes nesten ikke i det hele tatt. Det var julebord. Det var fest. Rosa bobler hører med.

Det var kanskje ikke så smart med den Viavangen eller hva det nå het den dramnen han nye sa jeg MÅTTE smake. Jeg liker jo ikke akevitt og slikt jeg, så jeg shotta den ned. Det var garantert ingen god idé å følge opp med to raske Sure Fisk shotta ned sammen med ungdommen. Men siden jeg fulgte opp med kaffe og vann, gikk det da sånn tålelig greit.

Jeg, digre dundra, burde kanskje ikke ha showa  dansegulvet så mye. Er litt ute av trening, for å si det slik. Men folkens, jeg så langt yngre folk enn meg som ikke hadde moovsa helt inne og var litt ustøe i ganglaget. 

Man får ikke mer morro enn den man lager selv, og jeg hadde det utrolig gøy på julebordet.  Et øyeblikk der var jeg og en av de andre som også er i sin tredje ungdom  litt engstelige for at vi kunne bli tema for litt vaktromsnakk denne uka. Du veit når man har bikka halvveis til hundre er det noen som mener en bør la være å feste halve natta men heller finne frem kamferdropsen og stelle seg pent i kø for sykehjemsplass.  Men siden det knapt er en sykehjemsplass å oppdrive i denne kommunen og plenty av dem som står i den køa fra før tenkte vi å vente litt med det.  Alder er kun et tall, og man er ikke eldre enn man føler seg. Sent lørdag kveld følte jeg meg ung og levende. En utrolig bra følelse.

Om jeg følte meg like ung søndag morgen? Ikke helt.  Men jeg hadde hverken hodepinen eller fylleangst. Fordelen med å ha bikka femti, og ha vært ute et julebord og en vinternatt før er at man vet når nok er nok. Man vet og at verden går videre selv om en har dumma seg ut på dansegulvet eller skravla litt før mye på inn- og utpust. En lang frokost, en luftetur med hundene og en liten strekk på sofaen og livet går videre. Det er et år til neste julebord.

 

4 kommentarer
    1. Hohoho .. haha .. godt at det ble en vellykka kveld. En slik innimellom, altså en gang eller tre i året, er ganske forfriskende og greit å leve videre på. Når en slipper fylleangsten og hele tømmermannstroppen vel og merke.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg