Kan du tenke deg noe mer frustrerende enn en bil som ikke starter? Jeg kjenner jeg får vondt langt inn i lommebok og ryggmarg. For i dag ville ikke Lille Bille starte. Det hjalp ikke samme hvor mye jeg kinna og kinna. Motoren ville ikke tenne. 

Sånn passer utrolig dårlig inn i vår morgen-logistikk må vite. Det værste er at bilen var slik ved to anledninger i fjor vinter. Vi hadde den på det ene verkstedet etter det andre uten at de fant noe galt. Og når Lille Bille fikk tørket opp inne på et varmt verksted, startet den om noe motvillig. Feilen ble ikke rettet, men kontoen min ble lettet for litt kronasje hver gang. 

Vel. I dag ble Gamle Gubben Grå kommandert vekk fra avis og frokost, og påtvunget jobben som privatsjåfør etter at vi hadde gjort et halv-hjertet forsøk på å starte opp Lille Bille med startkabler.  Planen min var at han måtte kjøre Yngste Sønn på jobb for så å kjøre seg selv på jobb før han overlot bilen til meg så jeg kunne dra til Drammen. Han gikk noe motvillig med på det. Gamle Gubben Grå liker i likhet med meg dårlig å være uten bil.

Men da vi dro av sted for å levere Yngste Sønn på jobb kom jeg til å tenke på Magda.  Magda skulle og til Drammen på de samme møtene som meg.  Jeg så på klokka.  På de tider vi pleide å samkjøre pleide vi å dra fra Magda  ved disse tider.  Kanskje jeg kunne få sitte på med henne? Da kunne Gamle Gubben Grå ha bilen sin i fred.  Jeg ringte Magda, og selvsagt fikk jeg sitte på.  Jeg hørte Gamle Gubben Grå slippe et lettelsens sukk.

Etter møtene i Drammen var ferdiggjort, og Magda hadde fått oss trygt hjem til Hønebyen rakk jeg å ta en liten runde på Kuben, byens kjøpesenter.  Siden jeg ikke hadde bil, var det ikke dagen for den store julegaveshoppinga, men man kan da gå og titte litt og legge noen planer for hva man skal kjøpe.  Håpet egentlig å finne noen og ta en kopp kaffe sammen med, for jeg hadde et par timer jeg trengte å slå i hjel.  Men lite med kjente å se.  traff på en kollega som jeg pratet litt med og hilste på ett par andre kjentfolk. det gikk helt greit å slå i hjel to timer.  

Så var tiden inne for å rusle bort til lokalavisa.  
I dag skulle vi i Rødt treffe journalisten og presentere lista vår og programmet vårt foran este års kommunevalg. Og selvsagt fotograferes…  Det jeg i grunn har gruet meg for. Jeg virkelig hater å bli tatt bilder av.  
Det ble et bra møte med journalisten.  Alle vi fire fra Rødt som møtte fikk pratet litt hver, og jeg tror ingen av oss sa noe som kan bli brukt i en festlig overskrift, håper jeg.  I grunn liker jeg han journalisten.  Har følelsen av at han ikke vrir på alt eller forsøker å få deg til å se dum ut.  Bærer fremdeles nag til han journalisten i lokalavisa som tok det “rulator-bilde” for noen år siden.  Håper bildene blir brukbare..

Da vi kom ut fra lokalavisa hadde det begynt å snø.    Og med snø og julelys på torget kom jeg i desember-stemning.  Desembergleder.  Selvsagt måtte jeg ta litt bilder.  Fikk en liten skravlestund med to forskjellige bekjente før Gamle Gubben Grå dukket opp og vi kunne dra hjem.   
En lite tur med hundene, middag og så var det i grunn kveld…