Jeg føler meg gammel, og kanskje en smule konservativ (?). Tenk det, denne raddisen føler seg konservativ.
Men hvorfor må alt moderniseres og fornyes hele tiden? Hvorfor kan ikke ting bare være slik de alltid har vært?
Meieriet ble til Tine, en knapp måned etter at vi hadde bestemt navnet til vår førstefødte. Og ja Datteren heter Tine og fikk allerede i barnehagen slengbemerkninger som “Tine lettmelk” og “Tine surmelk.”.
Hønefoss-senteret ble til Kuben, selv om halve byens befolkning fremdeles bare sier senteret,10 år etter navnebyttet.
I gamle dager, etter at vi hadde vært på Fossen (som for lengst er nedlagt, og derfor ikke har skiftet navn) dro vi på Statoil, som var døgnåpen og kjøpte burger eller pølse. Bensinstasjonen ligger der fremdeles, og er like døgnåpen, men nå heter den Circle K. De andre bensinstasjonene er ikke noe bedre. Texacoer YX og Esso er Deli de Luca.
Jeg har arbeidet hele mitt voksne liv på Ringerike Sykehus, på røntgen. Både stillingen og korridorene er de samme so da jeg startet i jobben for snart 30 år siden. Men nå arbeider jeg på Bileddiagnostisk avdeling i Vestre Viken Helseforetak.
Posten har blitt til Bring, Kredittkassen til Nordea og nå i dag fikk jeg høre av NSB, Norges Statsbaner, fra og med i dag heter Vy.
Eller kanskje ikke i kveld, men på torsdag kveld. For på torsdag har Norsia Tenker Tanker innbudt til Kick-off på årets valgkamp her på Ringerike. Da fylles Gledeshuset med politikere til det jeg vil kalle et valgkamp-show vi ikke har sett før her i byen. Lokalavisen streamer og proffe folk er leid inn til å lede det hele. For meg er dette virkelig ukens happening.
Så i går kveld mens Isabell Raad på toppen av bloggtopplista var på premierefest for årets sesong av Paradise Hotel, satt jeg i en leilighet i Konglefaret og drakk kaffe med kanel og snakket politikk.
Isabell Raad har castet deltagere til årets versjon av Paradise Hotel. Jeg er litt usikker på hva “casted” betyr, men jeg antar det er ny-norsk for forberede. Så det var nettopp det jeg ble i går, casted av vår gamle og nye leder før jeg skal i ilden på torsdag.
De to mennene, en gammel og en ung, satt der og pepret meg med saker og gode argumenter og hørte på mine uttalelser når jeg snakket på utpust og innpust for at jeg skal være best mulig forberedt når jeg skal representere Rødt i showet på torsdag.
Jeg gleder meg enormt. Dette er en arena som passer meg. Snakke om politikk, få frem de gode poengene, gjerne spissformulere. Samtidig er jeg litt ydmyk på at det nettopp er jeg som fikk denne oppgaven, denne muligheten til å plassere Rødt som en viktig aktør i valgkampen og ikke som ett eller annet marginalt parti langt ute på venstresida – der mange av våre politiske motstandere ønsker å plassere oss.
Showet starter med at man har et avskjedsintervju med han Kjell. Mangeårig ordfører som nå gir seg.
Så er det ordførerduell mellom Kristin fra AP som skal løfte arven etter han Kjell og Dag fra Høyre som har vært varaordfører den siste perioden og er overmoden på å overta. Litt rart at disse to partiene skal duellere, for her i kommunen har Arbeiderpartiet, Høyere, Venstre og Kristelig Folkeparti regjert sammen de siste periodene i en gul-grønn-rød-blå samrøre.
Etter det får en representant for hvert parti fire minutter hver til å snakke om sitt parti før man legger opp til en parti-debatt hvor også salen kan delta.
Jeg ble godt drillet i går. Fikk mange gode innspill. Men det er fremdeles mye arbeid og ansvar som ligger på mine skuldre. Jeg stiller ikke på det podiet uten manus, og skal det manuset bli troverdig må jeg skrive det med mine ord og mine formuleringer. Det må jeg bruke litt av de kommende døgnene til.
Tenk å sitte på en takterrasse på et luksushotell i for eksempel Aswan, (som er en flott by i Egypt) og se ut over ørkenen og kose seg med en fin drink. Jeg er ikke så god på drinker, vet ikke hva som er in akkurat nå. Men en Mojito, eller kanskje “whisky on the rocks”. ? (Jeg går ut fra at San Fransisco som vi drakk på Fossen i min ungdom er litt ut.) med fult av iskalde isbiter. Det hadde vært fint tikke sant?
Og tenk så fint hvis du som en enkurie så på menyen at isbitene var norske. Isbiter fra selveste Svartisen i Nordland der i drinken din nede i Egypt! Ville du ikke bli stolt og glad da` Kjenne nasjonalfølelsen blomstre?
Tenk så kult. Norske isbiter hugget opp fra store isblokker fra Svartisen. Isblokker fraktet ut fra Svartisen med helikopter, delt oppi småbiter og pakket i mindre forpakninger og i riktig emballasje og så bli fraktet raskest mulig til Egypt for å kjøle ned drinken din før Svartisen liksom har mistet sin effekt og blitt til sølevann -jeg mener selvsagt reint vann.
Eller sier du som meg HALLO stopp en halv.
Frakte isbiter verden rundt for å kjøle ned drinker!!!!
Verden har blitt gal – og det mest utrolige ser ut til å være en fantastisk god forretningside.
Jeg kritiserer i grunn ikke de som har forretningsideen – men det faktum at det er et marked for å eksportere is fra Svartisen til Egypt og luksushotell over hele verden.
At noen er villige til å betale 100 kroner pr isbit sier at noen har litt vel mye penger,
Vi ryddet i klærne til Mamma for noen uker siden. Fordelte hva som skulle arves av døtre og barnebarn, hva som skulle til Fretex og hva som måtte kastes.
Da turen kom til denne godt brukte strikkejakke var ikke avgjørelsen lett. Den er veldig slitt, vasket litt for mange ganger og derfor lettere tovet. Ville nok ikke passe noen av oss. Men kaste den eller gi den til Fretex var vanskelig.
For det var jo jakka til Mamma. Jakka hun strikket da hun var forlovet med Pappa. Hun begynte på en maken til Pappa. Den gangen de var unge og forlovede. Men Mamma var ikke så veldig glad i håndarbeid og strikking. Jakka til Pappa ble aldri ferdig, men strikketøyet lå bortgjemt et sted i huset i hele barndommen vår.
Jakka brukte Mamma mye. Først var det ei flott strikkejakke som hun brukte stolt sammen med kjæresten, så ble det ei jakke hun tok rundt seg når kveldene ble kalde, når hun skulle en snartur ut etter ved, poteter, sanke dyr som hadde brutt seg gjennom gjerdet og alt det andre Mamma bare fikset. Noen år var jakka også degradert til fjøsjakke. Når Mamma ble eldre hang jakka på ny i gangen og var den jakka som hun slang rundt seg når det var kaldt. Enten hun skulle sitte på trammen, hente ved, avisen eller kjøre barnebarn.
Jeg tok jakka. Sa nølende at jeg kunne lage pute av den. De andre ble lettet, jakka ville leve videre i familien. Vi slapp å gi den til Fretex slik at den ble brukt som putefyll. Men jeg er ikke så veldig flink med håndarbeid. Ligner Mamma der…
En dag tok jeg frem jakka og skulle lage den om til pute. Det hadde vært en grei oppgave. Men jeg klarte ikke. Orket ikke klippe i stykker eller sy om jakka til Mamma. Så jeg hang den opp på knaggen i entreen. Det skal den få henge til pynt og daglig minne meg og de andre her i huset på en Mamma og Mormor som bare hadde et mål i livet.
Det at alle vi som hun var glad i hadde det bra.
Selv om jeg gjorde gode forsøk klarte jeg ikke å karre meg opp på bloggtopplista denne helga heller. Så tilbake til å lære av de som virkelig kan det. Isabell Raad, hun er dronninga denne dagen og. Og hun deler sine hemmeligheter med leserne, selvsagt i et reklameinnlegg. Så der i gården er det sponsede hemmeligheter…. Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det. …
Dette innlegget er ikke sponset.
Det er ingen som vil sponse mine hemmeligheter. Og selv om bildet er av Hønefoss Hjelpefengsel er det ikke fordi jeg har planer om å avsløre hemmeligheter som kunne få meg bak lås og slå. For meg er det bare et fint bilde. Jeg poster heller bilder av hus enn bilder av meg selv.
Jeg synes menn ofte er enklere å forstå enn kvinner. (Isabell sier omvendt, og skulle ønske hun var lesbisk.) Men jeg synes menn har en mer direkte og ærlig måte å være på. Ikke så mye intriger, og baksnakking.
Kvinne er kvinne verst er det noe som heter.
(Dette er vel egentlig ikke noen hemmelighet.)
Jeg tar aldri bilder av andres mat. Bare min egen.
(Heller ikke store hemmeligheten)
Isabell har hoppet over nummer tre, så da gjør jeg det og. Kan hun ikke telle?
Da jeg var yngre fortalte jeg gjerne venninnene mine akkurat hva jeg mente om kjærestene deres. Jeg skulle rydde opp hver gang ei jente var i et elendig forhold. Det ga meg mye problemer, og innimellom noen sure venninner. Når jeg tenker over det, muligens noen færre venninner også.
Nå ser og hører jeg, tenker mitt – og er der når de gråtende kommer å forteller meg at det er slutt.
I likhet med Isabell sover også jeg naken
(Og der fikk du noen bilder på netthinna som det skal godt gjøres å slette,)
Jeg klarer meg helt greit uten pedikyr.
(Trolig heller ikke en hemmelighet hvis du tar et blikk på føttene mine)
Jeg har ingen nære venner på Instagram
/Tolk det som du vil)
Det jeg bruker mest penger på i løpet av en måneder nok hus og hjem. Altså huslån, forsikringer, vedlikehold etc.
Det finnes øyeblikk i et langt samliv da man skulle ønske man var singel. Kanskje ikke så lenge av gangen, men innimellom når Gamle Gubben Grå er helt håpløs….
Regner med at Gubben har det på samme måte.
Men vi holder nå ut…og det er jo det beste i lengden.
Syntes du dette var lite spennende hemmeligheter?
Vel, vil du ha mer spennende hemmeligheter må jeg nok sponses….
I dag var det et nydelig vær, så det var klart vi måtte ut å gå en ordentlig tur med hundene. Men hvor?
Etter litt søking på ut.no. kom vi til at vi skulle ta en tur til Høvikodden, gå rundt der og utover isen. Det skulle være merket med granbar trygge stier på isen.
Vel, det med isen og de trygge stiene så ut til å ikke stemme akkurat nå. For store deler av isen i Oslofjorden var byttet ut med blått vann.
Men vi gikk en flott runde på kyststien i området mellom Høvikodden og Sandvika. I båthavnene hadde folk så vidt begynt vårpussen på båtene.
Det var en nydelig dag med mange folk ute, og mange spennende lukter å snuse på for hundene.
Det ble en utrolig fin tur – men du hvor trøtt en blir etter en god tur ute i frisk vårluft. Ble tre timer under pelspleddet på sofaen når jeg kom hjem og fikk spist litt formiddagsmat.
Isabell Raad troner atter på bloggtoppen i dag. Og i dag avslører hun hvem hun har ansatt som din personlige assistent. Det er kusina hennes. Hun skal holde orden på økonomi og avtaler.
Hvis jeg skulle hatt en personlig assistent skulle den få måkt frem bilen på snille morgener, og av og til kjørt Yngste Sønn på jobb når været var ekstra ille. Den skulle få vasket tøyet mitt, hengt det til tørk og fått det tilbake til skapet mitt i sirlige hauger. Støvsugd. Det er det kjedeligste jeg vet. Ja, litt annet småting av husarbeid kunne vedkommende og fått ansvar for.
I natt, mens du og jeg forhåpentligvis sov trygt i sengene våre tente noen på bilen til justisminister Thor Mikkel Wara.. Det er ikke første gangen bilen og hjemmet til Wara er blitt forsøkt påtent eller utsatt for andre former for hærverk.
Slike nyheter gjør meg forbanna, skikkelig forbanna.
Her i landet velger vi hvem som skal styre landet, hvem som skal bestemme, over stemmeseddelen. Det kalles for demokrati. Vi skremmer eller truer ikke politiske motstandere til taushet.
Jeg er ikke enig i Fremskrittspartiets politikk, og deres innvandringspolitikk er virkelig provoserende. De som mener det samme som meg har min største forståelse. Men vis det med stemmeseddelen, med leserinnlegg, med fakkeltog, med demonstrasjoner men IKKE med bensinkanna.,
Husker dere Muppet – Show, og de to herrene her? De pleide å komme med sine små kommentarer fra plassen sin der oppe på galleriet. Sjelden hadde de noe pent å si om de som opptrådte på scenen.
I Ringerike kommune er vi så heldige at disse to herrene, eller vår utgave av dem, har fått lov å komme ned fra galleriet og fått fast plass i kommunestyresalen. Der sitter de og “underholder” de rundt seg med sine kommentarer i tide eller helst i utide.
På torsdagens kommunestyremøte var det blant annet en representant fra SV som var skyteskive for deres nådeløse kommentarer. Da den noe røslige SV representanten gikk på talerstolen kom det fra en av disse to herrene; “Har han der gått opp to eller tre størrelser ?”, og så humret de godt begge to.
Jeg er bare vararepresentant i kommunestyret. Det er ikke så ofte jeg møter i salen, men likevel begynner jeg å bli virkelig lei av disse to aldrende herrer og deres stadige kommentarer..
Det disse to representantene bedriver i kommunestyresalen er regelrett mobbing. Mobbing mener jeg ikke hører hjemme i en kommunestyresal, og er noe representanter fra samtlige partier burde finne seg for god for.
Ikke kan disse to representantene unnskyldes med ungdommelig uvitenhet heller. De er noen av de eldste og mest erfarne politikerne i salen. De er kunnskapsrike og dyktige. De har bidratt og fylt mangt et verv i en årrekke. Virkelig gjort en innsats. Jeg har stor respekt for dem.
Synd de står i fare for å avslutte sin politiske karriere som to gretne gamle gubber som respektløst kommenterer alt og alle. To utdaterte gubber som ikke viser den respekts som vervet og salen krever. Det er trist hvis det skal være ettermælet deres.
I tillegg er det trist hvis unge, nye representanter tar etter disse to herrene. Eller enda verre, at unge mennesker skremmes vekk fra politikken på grunn av at noen øyensynlig har glemt hvordan de skal oppføre seg.
Nestorer bør gå foran som gode eksempler. Disse to er erfarne og flinke politikere, de har mye å bidra med, og mye kunnskap de kan bringe videre til yngre krefter. Men hvis de ønsker at vi som er litt yngre og ikke så erfarne skal lytte til dem, bør de opptre på en slik måte at de får den respekten de fortjener.
I dag snør det – igjen. Store, tunge snøfiller daler mot bakken og legger seg på plen, tram, gårdsplass. Alle steder det er fullt av snø fra før.
Jeg vaset gjennom snømassene i sted og luftet hundene. Charlie Chihuahua måtte nærmest svømme gjennom snøen. Vi traff på Sirius og eier, og slo av en liten prat. Jeg påpeker snømengden, og at det er nok nå. Ingen ting slår det å snakke om været når det kommer til small-talk.
Da sier den godmodige naboen med sin karakteristiske nordlandsdislekt. “Det er spådd 30 cm til i neste uke.” Den nyheten fikk det nesten til å klikke for meg. Og jeg vurderte nok en gang om jeg skulle stikke av til Dubai. Nordlendingen tok det med friskt mot, jeg hørte latteren hans langt bortover gangveien
