DAG 1

I går kveld bestemte Helseministeren at hele Viken og Oslo skulle stenge ned. Så kraftig nedstenging har vi så langt i pandemien vært forskånet for her på Ringerike.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

I ettermiddag, etter en dag med nedstenging fant jeg meg selv panisk innelåst på do for å få litt alenetid og telle dagene til verden ble litt mer normal igjen. Jeg kom frem til at det var 26. Hvis vi tar med dagen i dag totalt 27 dager innestengt nesten uten annen sosial kontakt enn med Gamle Gubben Grå. Og etter denne første dagen lurer jeg på hva det kommer til å føre til; mord, skilsmisse eller at jeg går fra forstanden.

Under frokosten i dag forhører jeg meg om Gamle Gubben Grå har fått med seg at vår del av landet har blitt stengt ytterligere ned. Joda, det hadde han. Og frokostpraten fortsatte lett om dette temaet.

Så sier Gamle Gubben Grå at han må reise til byen. Jeg spør litt forvirret hva han skal i en nedstengt by, og om han ikke har fått det med seg at vi liksom skal holde oss hjemme. Det var i grunn det vi hadde sittet og snakket om det siste kvarteret. Men han holder på sitt. Han må til byen for å fylle bensin. Jeg rister oppgitt på hodet, og han drar.

Vel det politiske møtet jeg skulle på i dag ble på fredag flyttet fra rådhuset til Klækken Hotell før det i går ble bestemt at det skulle være på Skype. Jeg tok en kjapp dusj, kledde meg for skype-møte, du vet fin topp og behagelig bukse. Og så tok jeg med meg PCen og en kaffekopp og installerte meg på gjesterommet som fungerer som kontor.

Samme hvor mange ganger jeg forsøkte å få koblet meg opp så fikk jeg bare feilmeldinger. Men jeg har gjennom pandemien blitt en dreven Skype bruker, så da møtelederen ringte for å høre hvorfor jeg ikke var på koblet svarte jeg at jeg hadde hatt visse utfordringer med å logge på, men at jeg nå skulle restarte PCen og snart ville være med i møtet. Det knepet bruker å fungere hver gang.

Men så lett skulle det visst ikke være i dag.

For når jeg restartet den begynte den selvsagt på en oppgradering og restarting, vennligst ikke skru av maskinen.

Bare å smøre seg med tålmodighet. Noe jeg sjelden ha for mye av. Etter en halvtime hadde jeg mistet siste rest av tålmodighet, skjelte ut Charlie Chihuahua som var tydelig ønsket selskap og kanskje en tur. Og forbannet Gamle Gubben Grå som på død og liv måtte fylle bensin på en bil som likevel ikke skulle noe sted. Og hvor lang tid tok egentlig den bensinfyllinga? Hadde han vært hjemme kunne jeg jo ha lånt PCen hans. Men den var garantert passordbeskyttet og umulig for meg å komme inn på uten han.

Jeg hentet politiker I-paden og forsøkte å logge meg inn via den. Men den bare hang og kom med kryptiske feilmeldinger. Det der bør jeg sjekke ut før de to digitale kommunestyremøtene vi skal ha neste uke. Irritert slang jeg i-paden i senga på gjesterommet. PCen var fremdeles opptatt med oppdatering og oppstart. Mitt siste håp var nå mobilen.

Og ja da. Jeg måtte bare installere Skype på mobilen, og så tre kvarter for sent sto jeg i den virtuelle lobbyen. Og der ble jeg stående. Har jeg nevnt at jeg ikke har så mye tålmodighet?

Vel  jeg sendte en sms til møteleder og ba henne slippe meg inn. Og så ble gjort. Men da jeg kom inn så jeg at alle medlemmene i adhoc-utvalget var til stede, men jeg hørte ikke noe lyd.  Jeg prøvde å finne feilen, men fant ikke noe galt. Så jeg forlot møtet for å forsøke å logge meg inn på nytt. Jeg har kanskje nevnt at jeg ikke har så mye tålmodighet?

Straks jeg hadde logget meg ut fikk jeg sms fra møteleder at de hadde en liten pause. Da var det kanskje ikke så rart at jeg ikke hadde hørt noe…

Vel, jeg fikk med meg siste del av møtet. I den grad det er lett å følge et Skype-møte på mobil

Jeg kjente at blodtrykket var litt høyt en stund der. Hjerteinfarkt er sikkert og en mulighet i tillegg til drap og skilsmisse som jeg alt har nevnt.

Etter møtet prøvde jeg å få med meg Gamle Gubben Grå på en liten samtale. Du vet snakke engasjert og levende om noe som opptar meg, men jeg merket raskt at Gamle Gubben Grå både var ukonsentrert og flakkende med blikket allerede etter et par minutter. Og plutselig måtte han bare ut. Det kom en søppeldunke han trengte til plastsøpla.

Jeg stirret ut av vinduet og så to menn som løftet en søppeldunk ned fra en henger. Nok en gang forsøkte jeg å forklare at vi hadde stengt ned. At det var meningen at vi alle, han og, skulle treffe færrest mulig folk.  Joa, men folk med søppeldunk telte visst ikke, og det var jo bare en mann.  Jeg pekte ut av vinduet at så vidt jeg kunne se var det to menn der ute, begge uten munnbind. “Joda, men de ser ut som pene menn.” var svaret til Gamle Gubben Grå før han føk ut døra.  Pene mennesker kan ikke være smittebærere! Velkjent teori fra Svigermor.  Noen ganger har den gjengen fra Ullevål Havenisse-by nisselue dratt litt vel godt ned. Jeg gikk tilbake til gjesterommet og fordypet meg i å skrive Vaksine er veien ut

Det var jeg som skulle lage lunsj i dag. Den startet jeg på litt seint. Klokka var over 15.
Resultatet var at Gamle Gubben Grå og jeg satt og koste oss med de siste bitene av to store ostesmørbrød da Yngste Sønn kom hjem fra jobb.  Sånn rent praktisk burde jo middagen stå på bordet nå.
Ja, det var jeg som skulle lage den og.

Yngste Sønn spurte litt undrende om det plutselig hadde kommet noe munnbind-påbud eller noe, og i så fall når.
Jeg svarte at ja, det ble innført fra midnatt natt til fredag.
Selvsagt måtte Gamle Gubben Grå si i mot. “Nei, det ble innført fra midnatt i natt”
Jeg så vantro på han. Hvor mye eller lite fikk han egentlig med seg?
“Det ble innført fra midnatt natt til fredag 12. mars.  Jeg var selv med å vedta det på kommunestyret på torsdag.” svarte jeg litt overtydelig.
“Hvorfor er det ingen som forteller slikt til meg?” undret Yngste Sønn.  Jeg ga opp. Jeg mente bestemt at vi hadde snakket om det rundt middagsbordet da jeg kom fra kommunestyremøtet. Er det ingen som hører etter når jeg snakker?

Dette var første dagen.
Det er 26 dager igjen til verden igjen blir litt mer normal – forhåpentligvis.
Jeg håper alle bidrar med sitt så vi får R-tallet ned, for fortsetter det slik blir dette lange 26 dager – og jeg tror det blir svært uheldig på så mange måter med en forlengelse…