Kommer hjem. Må gå flere turer fra bilen og inn for å få med alt. I kurvstolen på trammen står en pose med matvarer. På kjøkkenet er det kaos. Kjøleskapet har funnet det for godt å ta kvelden på Lille Julaften, nok en gang. Jeg kjenner det begynner å bli nok nå.

Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå drar for å kjøpe nytt kjøleskap. Klokka er vel rundt 16.30 Lille Julaften.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg får fordelt pakkene fra Datteren i forskjellige poser etter hvilke hjem de skal til. Rekker å pakke inn de siste julegavene som skal ut av huset før Juletre-finnerne kommer med juletre. Nevø får med gavepose til sin familie.

Det er mye som gjenstår. Hva skal jeg begynne med mon tro? Jeg går nesten rundt meg selv. Kjenner med hver fiber i kroppen at det er Lille Julaften. Om 21 timer kommer Svigermor.

Jeg begynner med middag. Blodsukkeret er farlig lavt. Det er lenge siden frokost. Resten av Pinnekjøttet fra i går, noen kjøttpølser og sånn ferdig kuttet lapsksusblanding fra frysedisken. Det kommer raskt mat på bordet.

Så begynner jeg å sette opp nissene på peisen.  Det er kos, men det tar tid. Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå kommer hjem med nytt kjøleskap. Det gamle må ut. Det må ommøbleres på halve kjøkkenet for å få til det. Og vaskes bak og under fryser og kjøleskap. Jeg lar mennene holde på på kjøkkenet. Jeg har nok med nissene. Ryggen verker og jeg er på gråten. Men det er bare å stå på.

Stua blir ommøblert. Jeg vil ha juletreet i karnappvindu. Da kan jeg skru på lysa når jeg står opp uten å bøye ryggen. Det er viktig for meg. Men da må jeg ha Tante-sofaen og det runde bordet bort til den hvite sjenken. Jeg gidder ikke spørre mannfolka på kjøkkenet. De har nok med sitt. Ryggen er ikke noe bedre etter møbelflyttinga.

Når jeg står der i karnappvindu ser jeg at ledningene til adventsstjernene som jeg tapet opp møysommelig har ramlet ned og henger i vindusflaten.

Det må fikses. Nå slipper jeg å bøye meg. Nå blir det strekking og å lene seg bakover som er tingen.  Denne mosjonen er ikke mye bedre for ryggen.

Så dekorerer jeg nisselandsbyen.  Dette er et nytt prosjekt jeg fant på nå da jeg fant noen smånisser.  Dette var gøy  ble gjort sittende og sleit ikke på ryggen i det hele tatt.

Hvor søren er det nye juletre-teppe som vi fikk av Datter til jul i fjor? Jeg leter desperat gjennom eskene med julepynt, og vi har mange. Jeg finner juletre-teppet vi ikke fant i fjor. Men det holder jo ikke. Jeg må jo ha det vi fikk av Datteren.  Jeg finner og den siste røde stuegardina. Jeg dropper å henge den opp. Verandadøra får klare seg uten gardin. Den har ligget krølla sammen i en eske julepynt sammen med blant annet noen julekuler ungene lagde i barnehagen med glitter! Selv om det er tyve år siden, kanskje mer  er det fremdeles glitter igjen nok til å sette seg i gardina. Til slutt fant jeg juletreteppe. Vet dere hvor det var? I skapet der julegardiner, juleduker og jukehandkler ligger. Hvem kunne tenke seg å lete der?

Gamle Gubben Grå setter mat inn i det nye kjøleskapet. Yngste Sønn kjører av sted med de siste julegavene.

Jeg rydder og ordner i stua. Fyller Tante-sofaen med nisser og vasker og tørker støv i spisestuen. Ja, til og med litt sølvpuss finner jeg tid til.  Alt må jo skinne til jul.

Yngste Sønn kommer hjem. Han har hentet Eldste Sønn. Når guttene har fått seg litt mat  tar de inn juletreet så vi kan pynte det.  Klokka har passert 23.

Gamle Gubben Grå tenner seg en sigar, og sjenker meg et glass rødvin. Ikke helt i mål, men det begynner å ligne en helt vanlig Lille Julaften her i heimen.