Ringeriksbanen, eller Bergensbanens forkortelse for å være nøyaktig, er liksom det store temaet her på Ringerike.  Kommer ikke banen umiddelbart kan vi legge ned hele distriktet virker det som om mange mener. Snakk om pessimistisk innstilling og liten tro på distriktet og mulighetene som ligger her. Vi har langt flere kvaliteter enn å være en forstad til Oslo.

Nå ble Ringeriksbanen nok en gang skjøvet ut i tid under Stortingets behandling av NTP i fjor vår. Eller den er med i NTP uten at det er tidfestet når arbeidet skal starte. Norge har slik verden har utviklet seg viktigere utfordringer enn å få folk fra Hænefoss raskest mulig til Sandvika og Oslo.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi i Rødt Ringerike tenkte at nå som Ringeriksbanen likevel er satt på vent er det kanskje riktig tidspunkt å se om man har valgt rett trassé. Om det kanskje var smart å ungå et internasjonalt vernet våtmarksområde, knytte oss opp mot Gardermoen, unngå den overtrafikkerte Oslotunellen og ha mulighet til å kjøre godstog på banestrekkningen. Vi tok med oss lokalavisa og en av våre stortingspolitikere og  lanserte vårt syn.  en vakker dag i fjor høst.

Ja det ble bråk, spesielt med de selvutnevnte Banevokterne. Men i løpet av det drøye året som har gått er drt flere og flere som sier at de er enige med oss, dog ikke så mange som sier det høyt.

Politisk sett har det bare vært MDG som er enige med oss. Ja vi har ikke en gang hatt støtte i eget parti. Buskerud Rødt sin førstekandidat ved valget i høst sto her på torget i Hønefoss og sa at Rødt var for å bygge Ringeriksbanen i den planlagte trasseen, selv om hun visste at vi lokalt var av en annen oppfattning. Frustrerende, ikke minst fordi vi mener at et punkt i Rødt sitt arbeidsprogram hvor det står at Rødt skal kreve at samferdselsplanlegging begrenser naturinngrep og respekterer verneområder. Prosjekter som ikke er ferdig utbygd, må vurderes på nytt for å sikre at de er forenelige med å nå natur- og klimamålene våre. 

I dag morges fikk jeg melding fra en av de andre i Rødt. Hun delte et Fb innlegg fra de før nevnte Banevokterne. De hevdet at Rødt i sitt alternative statsbudsjett hadde satt av 18 millioner til å omarbeide planene for Ringeriksbanen. Hun lurte på om jeg var klar over det. Det var jeg ikke.

Jeg måtte jo inn å finlese Rødt sitt alternative statsbudsjett, og jammen hadde Banevokterne rett! Det tolker vi som at Stortingsgruppa til Rødt deler vårt syn på Ringeriksbanen. Så bra! Da har tydeligvis vårt arbeid opp mot stortingsgruppa gitt resultater.

Nå kan jeg trøste Banevokterne med at det nok ikke blir noe av å bruke de 18 millionene på å omarbeide planene for Ringeriksbanen. Rødt har som kjent inngått budsjettavtale med Ap og Sp. I det budsjettet er ikke Ringeriksbanen nevnt med et eneste ord så vidt jeg vet.

Jeg er litt sånn at er det jul ja så er det jul, og da er det jul i alle rom. Det betyr ikke at hele Drømmehuset må være ferdigpyntet til 1. desember. Huset blir langsomt mer og mer julepynta i løpet av desember.

Jeg har ikke bedt Yngste Sønn om å bære alle de store bakkene med julepynt ned fra loftet ennå, men burde vel fått ned julekrusene og adventsstjernene snart. Det pleier jeg å ha i orden til første søndag i advent. Jeg får høre med han til helga.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Litt julepynt har jeg dog klart å få på plass. Julesåpe på badet!  Det var ikke så vanskelig. Den sto klar i skapet under vasken på badet, kjøpt inn på salg i romjula i fjor. Såpe holder seg fint ett år. Røde håndkler skal jeg og henge opp, og når julepynten kommer ned fra loftet blir dorull-dukken byttet ut med en dorull-julemus.

Som dere skjønner er kjerringa godt i gang med julepynten. Hun begynte med badet. Et sted må man jo begynne.

Det er lett å drømme om sol og sommer når man leser Kreta Halvorsen sitt innlegg Hygge i Heraklion. Livet er enklere om sommeren for ei som ikke liker is og glatte veier.

På søndag og deler av gårsdsgen lavet snøen ned. Det kom såpass med snø at det ble en god såle og egentlig helt greit å gå. I natt har det regnet godt. Det skal det fortsette med store deler av dagen i dag. Det er 5 varmegrader, og det meste av snøen har forsvunnet. Hvordan det ser ut på veien utenfor Drømmehuset har jeg ikke funnet ut ennå. Jeg frykter at den gode snøsåla er blitt glassert.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Radioen melder om en trafikkulykke med tre biler innblandet på E16 rett nord for Drømmehuset. Om det skyldes føret sies det ingen ting om.

Når jeg går inn på lokalavisa for å lese om ulykken legger jeg merke til noe som jeg må reflektere over. Det står Bistå skadde først, tips oss etterpå. Selvsagt en fornuftig oppfordring, men burde det ikke være en selvfølge? Først hjelpe skadde, ringe nødetaten osv, og så tipse avisa.

For en ukes tid siden ble en person påkjørt av T-banen ved Jernbanetorget i Oslo. Midt i redningsaksjonen observerte brigade- og innsatsleder Knut Halvorsen noe som gjorde ham både sint og skuffet.

– Da vi kom opp gangen fra Oslo S med en hardt skadet person på båre, ble vi møtt av en vegg av folk som sto og filmet oss med mobiltelefonene sine. Det var også noen som lo, andre fleipet og gliste. Det burde ikke være nødvendig å blottlegge en person i sitt livs krise på denne måten, sa han til Aftenposten.

Er det der vi er? Så opptatt av å være først med det siste at vi glemmer medmenneskeligheten?

Det ble kanskje ikke så mye om Kreta i dettw innlegget, men sånn er det noen ganger. Kjerringtankene vandrer mens kjerringa skriver innlegget sitt.

De siste årene har jeg hatt en slags adventskalender her på bloggen. Gamle Gubben Grå og Kjerringa lager jul, og så et innlegg hver dag i desember hvor jeg delte juleforberedelsene våre. Alt fra gavehandling til kremering av julebakst. Vi likte begge å lage i stand til jul, selv om jeg nok var den mest juletre av oss.

I år må jeg lage i stand til jul alene, uten Gamle Gubben Grå. Det blir rart. Jeg har snakket med ungene og vi er enige om at det som føles mest riktig for oss er å feire jula hjemme i Drømmehuset som vi pleier. Be Svigermor og Svoger på julaften som vi har gjort de siste 18 årene.  Ha  det mest mulig som vi er vant til, selv om det kommer til å være en som mangler rundt bordet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Plutselig kom jeg til å tenke på plassen hans. Han satt alltid på den ene kortsiden av bordet. Den plassen som er lettest å komme til. Når vi skal være 6 rundt bordet er det naturlig at plassen blir brukt. Samtidig… Hvem skal sitte øverst ved bordet på plassen til far i huset?  Jeg synes alltid det blir feil når noen setter seg der. Etter å ha tenkt litt på det tror jeg det føles mest riktig for meg at jeg selv tar den plassen. Utrolig hvor mye rart en skal sitte å fundere over.

Dette blir en tankefull og følelsesladet julehøytid. Jeg regner med at mange av de gamle følelsene jeg har bearbeidet kommer til å dukke opp igjen. Jeg har virkelig jobbet for å ta jula tilbake flere ganger tidligere.

21. desember 1993, tre dager før julaften,  ble Tiril født. Hun hadde fått i seg infisert fostervann og vi ble overført til Drammen sykehus bittelille-julaften. Det ble en rar jul. Jeg tilbragte den stort sett på barsel og på nyfødt-intensiv i Drammen, men hadde permisjon på selve julaften for å feire jul med familien og ikke minst Datteren som var 2 1/2 år på den tiden. Tiril og jeg ble overført til Ringerike 1. nyttårsdag og ble utskrevet 2. januar. 17. januar døde Tiril i krybbedød. Hele livet hennes var nesten bare jul. Det tok noen år før jula ble fylt med glede igjen.

Natt til julaften 1999 døde min beste venninne. Hun døde på Rikshospitalet. Lungeemboli, (blodpropp i lungene). Hun var nygift, mor til ei jente på 2 1/2 år, og 33 år gammel. På ny ble jula preget av sorg.

4. oktober 2002 ble Anders, den aller yngste sønnen vår, født død. Jula 2002 ble ikke slik vi hadde sett for oss. Joda, vi lagde og feiret jul. Men tankene mine var mye hos mine to døde barn. Jeg følte mye på savn og sorg.

Og nå, må skal jeg ta fatt på min første jul uten GGG. Det blir rart.  Vi ble på en måte sammen rundt jula 1989. Vi pleier å si at vi ikke var sammen på speidernes grøtfest i desember, men helt klart kjærester på de samme speidernes juletrefest i starten  av januar.

Det blir nok en jul med mange tanker og mange følelser. Jeg kommer nok til å føle på både sorg, melankoli og forhåpentligvis også litt juleglede. Jul blir det selv om adventstiden og julen også vil inneholde vemod.

Nå har vi akkurat avsluttet Black-week, og gått inn i desember.  Kun de ivrigste morgrnfuglene av oss hadde rukket å åpne første luken i adventskalenderen før Allan publiserer at i dag er det Cyber-monday, så løp og kjøp, folkens! Jeg sukker. Snart er alt jula handler om å skape mest mulig overskudd til handelsstanden.

En gang handlet jula om et barn som ble født i en stall, nå blir folk krenka hvis noen ymter om skolegudstjeneste.  Den eneste klokkeklangen som høres er lyden av betalingsterminaler og vipps. Jeg sukker en gang til. Alle har ikke råd til å delta i denne kjøpefesten det skapes inntrykk av at er helt avgjørende for å få til en vellykket jul.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ønskelister distibueres som rene bestillingslister via en app. Ønsk deg hva som helst! Med Ønsk kan gjestene reservere ønsker, så du unngår dobbelt opp og unødvendige returer. 72 % får uønskede gaver. leser jeg på reklamen for en av de. Uønskede gaver… for en utakknemlig beskrivelse.  Jeg har opp gjennom livet fått mye forskjellig i gaver. Ikke alt har kanskje vært innertier, men ingen av gavene har vært uønskede. En gave er vel fremdeles noe vi gir for å vise at vi setter pris på mottakeren? Jeg er takknemlig når mennesker ønsker å vise at de setter pris på meg.

De viktigste jule-trendene for 2025 inkluderer en blanding av nostalgi og modernitet, med fokus på naturlige materialer, grønnfarger og en blanding av tradisjonell eleganse med glitter og glam. leser jeg. Nå har jeg aldri vært så opptatt av at julepynten skal være i stil med årets trend, men finnes det noe mer nostalgisk enn å hente frem den gamle julepynten jeg har brukt i alle år? Juleduken jeg sydde første jula i sykehusleiligheten (jula 1990). Isoporkulene ungene laget i barnehagen (også på 90-tallet)… Finnes ikke noe mer nostalgisk – og dermed trendy enn å finne frem den gamle julepynten. Narurlige materialer kan jeg hente i skogen, rett fra naruren selv.

Det jeg gleder meg til ved julen er kosen og å tilbringe tid med mennesker jeg bryr meg om. Jeg skal nok lage en god jul med pynt, gaver og alt som hører til uten å la meg lokke av alle handelsstandens triks for å få meg til å øke deres fortjeneste. Så sorry Allan. Jeg bidrar ikke til å realisere drømmen din om å flytte til Sveits.