DAG 1
I går kveld bestemte Helseministeren at hele Viken og Oslo skulle stenge ned. Så kraftig nedstenging har vi så langt i pandemien vært forskånet for her på Ringerike.
I ettermiddag, etter en dag med nedstenging fant jeg meg selv panisk innelåst på do for å få litt alenetid og telle dagene til verden ble litt mer normal igjen. Jeg kom frem til at det var 26. Hvis vi tar med dagen i dag totalt 27 dager innestengt nesten uten annen sosial kontakt enn med Gamle Gubben Grå. Og etter denne første dagen lurer jeg på hva det kommer til å føre til; mord, skilsmisse eller at jeg går fra forstanden.
Under frokosten i dag forhører jeg meg om Gamle Gubben Grå har fått med seg at vår del av landet har blitt stengt ytterligere ned. Joda, det hadde han. Og frokostpraten fortsatte lett om dette temaet.
Så sier Gamle Gubben Grå at han må reise til byen. Jeg spør litt forvirret hva han skal i en nedstengt by, og om han ikke har fått det med seg at vi liksom skal holde oss hjemme. Det var i grunn det vi hadde sittet og snakket om det siste kvarteret. Men han holder på sitt. Han må til byen for å fylle bensin. Jeg rister oppgitt på hodet, og han drar.
Vel det politiske møtet jeg skulle på i dag ble på fredag flyttet fra rådhuset til Klækken Hotell før det i går ble bestemt at det skulle være på Skype. Jeg tok en kjapp dusj, kledde meg for skype-møte, du vet fin topp og behagelig bukse. Og så tok jeg med meg PCen og en kaffekopp og installerte meg på gjesterommet som fungerer som kontor.
Samme hvor mange ganger jeg forsøkte å få koblet meg opp så fikk jeg bare feilmeldinger. Men jeg har gjennom pandemien blitt en dreven Skype bruker, så da møtelederen ringte for å høre hvorfor jeg ikke var på koblet svarte jeg at jeg hadde hatt visse utfordringer med å logge på, men at jeg nå skulle restarte PCen og snart ville være med i møtet. Det knepet bruker å fungere hver gang.
Men så lett skulle det visst ikke være i dag.
For når jeg restartet den begynte den selvsagt på en oppgradering og restarting, vennligst ikke skru av maskinen.
Bare å smøre seg med tålmodighet. Noe jeg sjelden ha for mye av. Etter en halvtime hadde jeg mistet siste rest av tålmodighet, skjelte ut Charlie Chihuahua som var tydelig ønsket selskap og kanskje en tur. Og forbannet Gamle Gubben Grå som på død og liv måtte fylle bensin på en bil som likevel ikke skulle noe sted. Og hvor lang tid tok egentlig den bensinfyllinga? Hadde han vært hjemme kunne jeg jo ha lånt PCen hans. Men den var garantert passordbeskyttet og umulig for meg å komme inn på uten han.
Jeg hentet politiker I-paden og forsøkte å logge meg inn via den. Men den bare hang og kom med kryptiske feilmeldinger. Det der bør jeg sjekke ut før de to digitale kommunestyremøtene vi skal ha neste uke. Irritert slang jeg i-paden i senga på gjesterommet. PCen var fremdeles opptatt med oppdatering og oppstart. Mitt siste håp var nå mobilen.
Og ja da. Jeg måtte bare installere Skype på mobilen, og så tre kvarter for sent sto jeg i den virtuelle lobbyen. Og der ble jeg stående. Har jeg nevnt at jeg ikke har så mye tålmodighet?
Vel jeg sendte en sms til møteleder og ba henne slippe meg inn. Og så ble gjort. Men da jeg kom inn så jeg at alle medlemmene i adhoc-utvalget var til stede, men jeg hørte ikke noe lyd. Jeg prøvde å finne feilen, men fant ikke noe galt. Så jeg forlot møtet for å forsøke å logge meg inn på nytt. Jeg har kanskje nevnt at jeg ikke har så mye tålmodighet?
Straks jeg hadde logget meg ut fikk jeg sms fra møteleder at de hadde en liten pause. Da var det kanskje ikke så rart at jeg ikke hadde hørt noe…
Vel, jeg fikk med meg siste del av møtet. I den grad det er lett å følge et Skype-møte på mobil
Jeg kjente at blodtrykket var litt høyt en stund der. Hjerteinfarkt er sikkert og en mulighet i tillegg til drap og skilsmisse som jeg alt har nevnt.
Etter møtet prøvde jeg å få med meg Gamle Gubben Grå på en liten samtale. Du vet snakke engasjert og levende om noe som opptar meg, men jeg merket raskt at Gamle Gubben Grå både var ukonsentrert og flakkende med blikket allerede etter et par minutter. Og plutselig måtte han bare ut. Det kom en søppeldunke han trengte til plastsøpla.
Jeg stirret ut av vinduet og så to menn som løftet en søppeldunk ned fra en henger. Nok en gang forsøkte jeg å forklare at vi hadde stengt ned. At det var meningen at vi alle, han og, skulle treffe færrest mulig folk. Joa, men folk med søppeldunk telte visst ikke, og det var jo bare en mann. Jeg pekte ut av vinduet at så vidt jeg kunne se var det to menn der ute, begge uten munnbind. “Joda, men de ser ut som pene menn.” var svaret til Gamle Gubben Grå før han føk ut døra. Pene mennesker kan ikke være smittebærere! Velkjent teori fra Svigermor. Noen ganger har den gjengen fra Ullevål Havenisse-by nisselue dratt litt vel godt ned. Jeg gikk tilbake til gjesterommet og fordypet meg i å skrive Vaksine er veien ut
Det var jeg som skulle lage lunsj i dag. Den startet jeg på litt seint. Klokka var over 15.
Resultatet var at Gamle Gubben Grå og jeg satt og koste oss med de siste bitene av to store ostesmørbrød da Yngste Sønn kom hjem fra jobb. Sånn rent praktisk burde jo middagen stå på bordet nå.
Ja, det var jeg som skulle lage den og.
Yngste Sønn spurte litt undrende om det plutselig hadde kommet noe munnbind-påbud eller noe, og i så fall når.
Jeg svarte at ja, det ble innført fra midnatt natt til fredag.
Selvsagt måtte Gamle Gubben Grå si i mot. “Nei, det ble innført fra midnatt i natt”
Jeg så vantro på han. Hvor mye eller lite fikk han egentlig med seg?
“Det ble innført fra midnatt natt til fredag 12. mars. Jeg var selv med å vedta det på kommunestyret på torsdag.” svarte jeg litt overtydelig.
“Hvorfor er det ingen som forteller slikt til meg?” undret Yngste Sønn. Jeg ga opp. Jeg mente bestemt at vi hadde snakket om det rundt middagsbordet da jeg kom fra kommunestyremøtet. Er det ingen som hører etter når jeg snakker?
Dette var første dagen.
Det er 26 dager igjen til verden igjen blir litt mer normal – forhåpentligvis.
Jeg håper alle bidrar med sitt så vi får R-tallet ned, for fortsetter det slik blir dette lange 26 dager – og jeg tror det blir svært uheldig på så mange måter med en forlengelse…
Takk for en veldig underholdende beskrivelse av din 1. nedstengte dag – jeg gleder meg til fortsettelsen 😂 – altså beskrivelsen, ikke selve nedstengningen.
Hils Gubben Grå – og ikke myrd ham,da. 😉
Vel jeg er usikker på om jeg gleder meg, men jeg skal holde dere oppdatert.
Gjeeesp, så kjedelig. Men heldigvis ingen mobbing av snille Kokkejævel, for en gangs skyld.
Hilsen Helle
Vel, din kommentar kan få hvem som helst til å falle i søvn, så kjedelig var den.
Mobbing? Nah…..det har vært null mobbing, men de med skylapper skjønner ikke det, og snille kokkejævel? Joda, sikkert snill han, men overreagerer så fort det kommer noe som ligner på kritikk og såkalt “mobbing”…..jaja, du får ha god bedring da
Vet du hva? Da har jeg et forslag. Kan ikke du holde deg til bloggen til Kokkejævel.
Kan ikke du gå tilbake til bloggen hans og støtte helten din dær. Så kan vi som liker å lese Kjerringtanker være her og kose oss med gode innlegg 😊
Helle, hvorfor holder du deg ikke bare til på kokken sin blogg? Hvorfor sure til her på kjærringtanker sin blogg?
Vi er mange som liker å lese hennes blogg.
Parkér mannen v spisebordet og la han perle…..Pleier ordne seg da 🙂
Lykke til 🙂
Vibbedille 🙂
Tror ikke jeg får han til å perle, selv med tvang
Løsningen ligger i motivet Brit…
Tviler…
Hehehe 😁
Uff for en dag du har hatt, håper de neste dagene går bedre 😂😂😂
Tja, ellers blir det noen lange uker…
Ja, tålmodigheten…jeg tror jeg har også gått bananas når det er slik….men vi må bare le av det:)
Latter er en måte å komme gjennom slike perioder…
Uff – ja tålmodighet er en fin ting:) Har ikke så strenge regler her enda da 🙂
Vi har ikke hatt så strenge regler før nå.
Turer i frisk luft hjelper på frustrasjon og sinne under nedstenging, Brit.
Har dere ikke gått med munnbind før nå?
Hold ut, hold ut.
Jeg har gått med munnbind lenge, men det er mange som ikke har sett behovet…
Ha-ha, unnskyld at jeg ler, men det mååååå jeg jo 😂Regner med det var meningen også. Kjenner veldig igjen en del her. Vi har liksom hatt det sånn et halvt år i alle fall 😁så du kan bare glede deg til fortsettelsen.. Eller man resignerer litt til slutt.. Jeg er i siste stadiet.. Vil ikke si hvordan det ser ut og høres ut da…Som sakte film liksom 😉
Selvsagt er det lov å le.
Jeg overlever ikke denne pandemien uten litt galgenhumor.
God morgen 🙂. Jeg svarer litt på de to siste innleggene. Jeg skal vaksinere meg, men det blir ikke AZ vaksinen. Det spekuleres i om de bruker p-piller evt ibux. Jeg trenger ikke å bruke prevensjon lenger. Her har egga tørka inn 🤣Her må man vite ikke anta. Ble litt beroliget hos legen i dag da jeg fikk beskjed om at de bare satte Pfizer. Jeg synes virkelig synd på dere, med all denne nedstengingen. Ene datteren min ble permittert for 2 gang i dag. Hun jobber som servitør i Drøbak. Jeg frykter også at nå kommer folk fra Viken til å “invadere” shopping senter her i Innlandet, sånn som mange fra Oslo har gjort rundt om i nabokommunene. Da forflytter de problemene til et nytt fylke.( mitt fylke). For jeg tror dessverre ikke at folk er så flinke som dere, å skjønner at de skal være hjemme. Så får du/ dere gå dere en tur alene eller sammen for å unngå mord 🤣. Ønsker deg en fin 💐
Jeg synes det er greit at de undersøker nøye. Litt skummelt med disse bivirkningene. Så må man veie risiko opp mot nytte.
Ja, det er mange som blir berørt værre enn meg. Datteren mottok permisjonvarsel fra sin ene jobb i går. Hun jobber i kundemottaket på et bilverksted. Den andre ble hun permittert fra før helga. Hun er bartender. Det har vært korte åpningstider og flere permitteringer i den stillingen det siste året.
Welcome to my COVID-life!
Jeg skal ærlig innrømme at jeg i løpet av dette året stadig oftere har tatt meg selv i å misunne de ensomme (hehe).
Det å ha den ‘kællen’ i håret 24/7 tærer på forstanden.. Å si noe annet, ville vært regelrett løgn..
*Hell sweet hell*
Godt jeg ikke er alene om den følelsen
Ha ha…. God morn
Det er ikke greit med den nedstengingen, og kan forstå at det kan være tøft. Misunner dere ikke den her i nord er det egentlig helt greit å leve nå.
Lag deg en fin dag
Herlig, hverdagslig lesing, uten stikk til andre bloggere, håper du fortsetter slik😉
Hehe… jeg tror det er mange som skal få kjenne på den følelsen der fremover😂
Prøv å la han leve da😃
Velkommen etter til livet her i Tigerstaden – kjenner meg godt igjen i denne skildringen. Lufteturer blir viktigere enn noen gang før, men helst utenom allfarvei, for ellers blir det lett nye irritasjonsmoment. Sett kokken i arbeid med alskens kulinariske fristelser, og sørg for at han holder seg i ro på kjøkkenet 😉 Bruk hele huset, og sitt i hver deres rom med jevne mellomrom.
Veldig gjenkjennbart! Og med en humoristisk snert. Godt skrevet!
Måtte nå le, det er nok irriterende mens det sto på.