Der fikk jeg vekt interessen din og fikk deg til å klikke inn på bloggen min. Det er bra. Jeg liker klikk, og jeg har forstått at hvis det er noe som kan minne om kritikk eller sjikane her inne ja da klikker folk seg langt oftere inn enn hvis jeg har noe mer fornuftig å komme med. Innlegget Ost, solbriller og en Salma-laks for eksempel, vips var kjerringa oppe i over 1.100 sidevisninger.
Men du, hvis du nå er i ferd med å klikke deg skuffet ut igjen les litt til. For dette innlegget inneholder en tordentale.
Og til deg som nå allerede sitter harmdirrende og knotter ned et innlegg i kommentarfeltet mitt, kanskje du fremstår litt smartere hvis du tar deg tid til å lese hele innlegget før du kommenterer?

Så kommer vi til tordentalen. Den fant jeg inspirasjonen til når jeg leste innlegget til Vibbedille. Er det mulig? Jeg rister oppgitt på hodet.
Nei! Hold kleptomanpølsene unna tastaturet to sekunder til. Jeg har ikke skjelt ut stakkars lille Vibbedille. Ikke har jeg en intensjon om det heller.  Det er det Vibbedille skriver og ikke Vibbedille som får meg til å riste oppgitt på hodet.
Det er som regel tekst og ikke mennesker jeg kommenterer når jeg kommenterer hva medbloggere skriver.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det som får meg til å la fingrene danse over tastaturet i dag er når jeg leser at folk sender mail til Vibbedille for å fortelle at de

-“Begynner å bli lei både deg og oppskriftene dine”

Fascinerende at noen tar seg tid til å skrive og sende mail for å fortelle at de er lei en blogger og innholdet på bloggen. Har de ikke noe bedre å bruke tiden sin på?

Du mener jeg kaster stein mens jeg sitter godt plassert i det drivhuset som fremdeles ligger flatpakket i garasjen? Mulig det. Men når jeg skriver blogginnlegg om ting som irriterer meg når jeg i det minste ut til langt mer enn en leser. Når du sender mail for å få ut din harme oppnår du kun en leser, mottakeren av mailen.

Tro meg. Det er bloggere her inne jeg for lengst er lei av. Både blogger og innhold. Det problemet, i den grad det var et problem, løste jeg greit. Jeg bare sluttet å lese de bloggene. Enkelt og greit. Det er over hundre blogger på denne portalen. Jeg har ikke tid til å lese alle samme hva. Jeg leser de jeg synes har noe av interesse å komme med.

Sikkert dumt å legge inn et bilde her, der klikket kanskje noen av de jeg henvender meg til seg vekk. Men noen er forhåpentligvis her fortsatt – og du kan fremdeles la tastaturet hvile litt til før du hamrer løs i kommentarfeltet. Det var det med å lese hele innlegget før du kommenterer, ikke sant?
Jeg kommenterer ikke snøen som falt i fjor. Jeg prøver ikke å starte noen ny bloggkrig med bloggere jeg ikke leser. (Ja, bildet over er faktisk av snøen som falt i fjor. Ingen skal si at bildene jeg legger inn i innleggene mine ikke er relevante)

Venter du fremdeles på tordentalen?
Det er ikke så mye cerebral sirkulasjon i topplokket ditt? Tordentalen er til deg som skriver slike mailer eller som kommer med kommentarer om at det muligens mangler litt i topplokket mitt.
Slike kommentarer virker faktisk litt malplassert siden det er relativt tydelig at du enten ikke har lest hele innlegget, eller ikke har fått med deg essensen i innholdet. Så hvem er det som eventuelt har litt mangler i øverste etasjen?

Debatt og konstruktiv kritikk er jeg ikke i mot. Jeg ønsker overhode ikke et kommentarfelt fylt av hjerter og blodfan som forteller meg hvor fantastisk jeg er. Men hold kommentarene og kritikken på et saklig plan og i høflige former. Det er fint mulig å sette folk på plass og å utøve kritikk uten å bli direkte ufin.

Folk får bruke tiden sin til hva de vil for meg.  Velger de å bruke dagen sin til å hamre løs ufine kommentarer i kommentarfeltet så  be my guest. Jeg setter pris på alle klikkene jeg får jeg. Har jo planer om å nå bloggtoppen før Allan. For tiden ligger jeg litt dårlig an i det kappløpet. Jeg har tenkt å fylle dagen med langt hyggeligere aktiviteter. Drikke kaffe-latte med ei god venninne blant annet.