Jeg må nok skuffe de som tror at jeg skal komme med noen vittigheter på den tidligere partilederens bekostning. Dette innlegget kommer ikke til å handle om Bjørnar Moxnes. Dette innlegget skal handle om psykisk helse, eller kanskje mest om psykisk uhelse.
Om du er ung eller gammel, fattig eller rik, vellykket eller mindre hellig her i livet kan du være uheldig og knekke et bein eller en arm. På samme måte kan alle få en psykisk knekk.
Stuker du håndleddet eller får et skikkelig overtråkk på joggeturen er ikke veien lang til legevakta for en liten sjekk, sånn for sikkerhets skyld. Du deler bilde fra venterommet på legevakta på sosiale medier og høster hjerter og omtanke.
Deler du bilde av en kroppsdel i gips er det ikke måte på hvor mange som viser sin omtanke, selv de vennene på Facebook du verken har sett eller snakket med siden ungdomsskolen på 1980-tallet.
Hvor ofte ser du bilder fra venterommet til psykologen på sosiale medier?
Jeg tror ennå jeg ikke har sett ett eneste ett.
Ikke iler vi av gårde til psykolog om vi føler at livet ikke er helt greit heller. Vi har mange søvnløse netter og dager med uro uten at vi tar skrittet og ber om hjelp for tunge tanker eller et liv som plutselig ble litt tungt. Eller veldig tungt.
Det er da ingen uføre som har råd til og gå til privat psykolog, det er vestkanten.
Ta deg sammen!
Du må stå for det du har gjort å slutte å sutre!!
De tre setningene over er setninger ei som var modig nok til å innrømme at hun gikk til psykolog fikk i kommentarfeltet. Alle tre setningene er hentet fra samme kommentar. Setningene gjorde inntrykk på hun som var modig. Selv det motet hun viste ved å være åpen om at hun sliter var feil. Alt hun gjør er feil.
Setningene gir også en tydelig beskjed til andre som leser bloggen og vurderer å søke profesjonell hjelp. Sånn gjør man ikke.
Jo mer vellykkete vi fremstår, jo vanskeligere er det å innrømme at vi ikke er det, Vellykkede.
Hvis du ikke drar på legevakta med en knekt fot vil det litt etter litt komme symptomer og tegn på at noe er galt.
Det skadde området hovner opp, det får kanskje misfarging og gir smerter. Kanskje påvirker det gangen, du halter, vegrer deg mot å gå lange avstander osv.
Hvis du ikke gjør noe med en psykisk knekk vil det og gi symptomer.
Noen døyver den indre smerten med alkohol, andre døyver den med å ha full avtalebok, jobbe mye og ikke ha tid til tanker og følelser. Noen tar det ut i sinne og tyr til vold, kanskje mot de man elsker mest, eller ligger apatisk under pleddet på sofaen og vil bare sove seg vekk fra alt. Noen kutter seg selv til blods, noen slanker seg nesten til døde, noen overspiser på iskrem, smågodt og alt de vet er usunt – og noen stjeler ost.
Ingen er bare det du ser sier de i Kirkens Bymisjon. Det er mye klokt i det. Vi ser den suksessrike topp-politikeren eller han som roter i søppeldunken etter flasker, den flotte kvinnen med de dyre merkeklærne og den nyeste teslaen eller ei sliten kjerring med en gammel skoda og så trekker vi våre konklusjoner. Setter de i båser og tror vi har funnet ut hvordan de forskjellige menneskene er.
Men det vi ser er bare fasaden. Vi mennesker er så mye mer enn bare det ytre, det vi ser.
Det er ikke skamfullt å gå på legevakta hvis du er redd for at du har brukket foten eller håndleddet.
Det burde være like lite skamfullt å søke hjelp når du føler at din psykiske helse har fått en knekk. For ingen kan fikse alt. Noen ganger blir børa for tung. Da er det godt å få hjelp. Da er det godt med støtte, sympati og hjerter i kommentarfeltet. Tunge tanker og tunge tider er ikke smittsomt, vet du.
Flott skrevet! Skulle ønske det var meg som klarte å uttrykke meg så presist. Dette er mine innerste tanker. Tragisk for Moxnes, selvfølgelig, men er det nødvendig å brette det så grundig ut? Det blir som å sparke en som allerede ligger nede!
Jeg synes synd på Bjørnar, og har stor omtanke for han. Men det er mange Bjørnar der ute. Mange som sliter psykisk – og som ikke har kjendisstatus.
Dette innlegget handler ikke først og fremst om han men om alle som sliter. At vi kanskje søker hjelp før uroen og problemene blir for store.
Nettopp, det er psykisk helse det handler om, og det skriver du veldig klart, klokt og tydelig om her. Skal på ingen måte påberope meg noen ekspertise på området. Derfor søkte jeg på Store medisinske leksikon. Der står det i kortversjon ” Kleptomani er en psykisk lidelse kjennetegnet ved gjentatt sviktende kontroll over impulser til å stjele ting uten tanke på eget bruk eller økonomisk vinning. Betegnelsen brukes bare når trangen er klart sykelig.”
Jeg vet ikke om “kleptomani” er den psykiske lidelsen i Bjørnar Moxnes sitt tilfelle. Jeg tror det like godt kan være et symptom.
Men det er ikke det viktige i dette innlegget. Det jeg ønsket var å få leserne mine til å reflektere over psykisk helse, og at det er mange som sliter men ikke søker hjelp.
Alt har en sammenheng med alt, som landsmoderen så klokt sa en gang. 😉
Godt skrevet! Vi er ikke bare det som kan ses utenpå, og en psykisk knekk kan være vel så ille som en knekt fot. Og samtidig tenker jeg at vi sannelig er heldige som bor i Norge og ikke i et land hvor vi hadde fått hånda kappet av for å ha stjålet noe. Selv om det kunne virket preventivt, ville det ikke ført til bedring i psykisk helse, og man ville i stedet hatt behov for hjelp både mentalt og fysisk.
Det ed at vi er heldige som bor her i landet hvor vi kan få hjelp i stedet for å miste en kroppsdel er jeg enig med deg i.
Men kanskje er samfunnet vårt også med på å skape psykisk press ved å skape en illusjon av at vi alle skal være så perfekte hele tiden?
Kanskje det med å senke forventningene både til seg selv og andre ville være sunt for mange.
I himmelens navn,skal du snakke om psykisk uhelse,som har takk knekken på flere bloggere?.og innlegget handlet ikke om bm..mangler det litt eller.
Takk for kommentaren.
Hæ?