I går var det siste kommunestyremøte før sommeren. Nå er det “ferie” fra politikken til ut i august en gang. I det minste når det gjelder oppsatte møter. Så det er litt sånn “første dag i ferien” i dag.
Vivian er en av brukerne av kommunale hjemmetjenester. Ikke i min kommune, men i Bergen. Det er hennes siste innlegg jeg skal kommentere i dag. En skildring fra en bruker om hvordan beslutninger tatt av politikere i hennes kommune griper direkte inn i hennes hverdag.
Jeg sukker når jeg leser innlegget til Vivian. For det skal jo ikke være sånn. Brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester skal føle seg sikre på at de får de tjenestene de har krav på og ikke bare en telefon med Sorry, vi får det ikke til i dag. Og ja det er vi som politikere som har ansvaret for at de får det.
At denne omorganiseringen er bestemt på politisk nivå forstår jeg faktisk ikke, igjen blir vi brukere utsatt for et prøveprosjekt som tydeligvis ikke er utarbeidet nok.
At en omorganisering som ikke er helt gjennomtenkt og gjennomprøvd er politisk bestemt har nok jeg lettere for å forstå.
Alle omorganiseringer dreier seg om å få ressursene til å strekke til til de oppgavene som skal gjøres. Og veldig ofte er det ikke mulig, samme hvordan mye man organiserer og omorganiserer. Har du 20 ansatte og arbeid til 30 dagsverk sier det seg selv at det ikke er organiseringen men ressursene det bør ses på.
De ansatte innen helse og omsorg enten det er på sykehus eller i kommunene har lenge løpt fortere og fortere, vikarbudsjett og grunnbemanning har blitt kuttet. Arbeidsplaner og organiseringer kan se flott ut på papiret, men det skal ofte ikke mer til enn en sykemelding eller en arbeidstaker som er hjemme med sykt barn før hele kabalen ryker.
I tjenester som trenger ansatte på jobb 24 timer i døgnet, 7 dager i uka bruker de næreste lederne relativt mye tid på å få kabalen til å gå opp. Til å tette hull som oppstår i turnuser og vaktplaner og til å sikre rett kompetanse på plass til en hver tid.
Noen ganger får de det ikke til. Det handler ikke om vrang vilje fra tjenestenes side, men mangel på ressurser.
Og det å skaffe nok ressurser til de oppgaver som skal utføres det er politikernes ansvar.
Det er de som har ansvar for å gi tjenestene de rammene de trenger for å kunne gi innbyggerne gode og trygge tjenester – også ved sykdom og ferieavvikling. Ja til og med ved sykdom under ferieavviklingen.
