Alle vet at denne kjerringa labber små turer med hundene i bynære strøk mens Vibbedille vandrer lange toppturer ute i ødemarken. I går var Vibbedille på tur igjen. Flott tur til en topp med fantastisk utsikt. Det var ikke jeg. Jeg labbet et par turer med hundene i Hundremeterskogen her hjemme.
Jeg nyter bildene og leser beskrivelsen av turen til Vibbedille. Henger meg opp i de 18%stigning som det står at denne grusveien til monstermastene har, og tenker Hvor bratt er egentlig det? Det er jo en kjennsgjerning at selv om jeg liker best å gå turer uten alt for mye stigning, så er landskapet langt mer kuppert her på mine kanter av landet enn i Tananger der Vibbedille holder hus.
Jeg sjekker stigningen på veien forsvaret anla til Gyrihaugen ved en feil. Den er litt slakere, men har en stigningsgrad på 15%. Jeg tenker den turen er sammenlignbar. Det er en tur jeg har tenkt at er helt overkommelig for meg.
Jeg har vært på Gyrihaugen mange ganger før, der den troner over Steinsfjorden like ved der jeg vokste opp. Riktignok er det noen år siden sist, lenge før forsvaret annla vei. Men det er ikke evigheter siden jeg var der. En gang mellom 2010 og 2015 vil jeg anta.
Gyrihaugen ligger 682 m.o.h. Da jeg var barn hadde vi storfe. Når de skulle på utmarksbeite på Krokskogen på våren/forsommeren gikk vi med dyrene fra gården opp over åsen til et sted som heter Lommegård. Der lot vi oksene få gresset og gå hvor de ville . Vi spiste så litt mat, og tok gjerne turen opp til Gyrihaugen før vi gikk ned igjen til gården. For meg er ikke Gyrihaugen et avskrekkende mål, spesielt ikke nå når det har kommet vei.
Dette er veien jeg snakker om. GGG og jeg var og studerte den da det ble kjent at forsvaret hadde ombestemt seg og ikke trengte veien likevel. Det kan du lese om her.
Så takk Vibbedille. Takk for inspirasjonen. Kanskje tar jeg turen til toppen av Gyrihaugen en av de nærmeste dagene. Ikke i dag. I dag har jeg en avtale med en av søstrene mine, men en dag før høsten blir vinter.
Hvis me tenker på samme Gyrihaugen må du gå den før oktober er slutt, eller vente til våren…Den har sesong. 15% helning på en grusvei er brattere enn det terrenget en gang var, bare et tips. Du skal ikke “spøke” med slike helninger, eller, du latterlig gjør det egentlig. Utøv noe bakketrening i løpet av høsten/vinteren så fikser du det sikkert til våren 😉 Hvis du ikke har vært her borte i vest før bør du ta deg en tur, så skal eg vise deg kupert terreng hehe Jæren er som alle vet rimelig flatt ute ved havet..
Det er ikke slik at det er vanskeligere å gå til Gyrihaugen 1.november enn 31. oktober. Grunnen til at det står mai til oktober på ut.no f eks. er at snøen ofte pleier å legge seg i slutten av oktober, å klyve oppover der på glatt føre er ikke å anbefale. Heller ikke i en halvmeter snø…
Det er en mild høst, og vi har så vidt hatt frost, så ennå er det en helt grei tur.
For meg og ankelen min er nok det å gå på vei bedre enn å klyve i terrenget. Du vet kropper er ikke like.
Jeg sjekker sjelden helninger. Men fra Sognsvann til Ullevålseter er det stort sett bare oppover. Tror jeg må sjekke den stigningen 😀 Mye fine turer i Hønefossområdet i alle fall. Ringkollen osv 🙂
Ute i terreng/fjellturer uten grusvei som er laget blir jo ofte veien opp brattere, grunnen for at denne me gikk var merket var pga kjøretøy som kjørte opp/ned med utstyr. Ellers når man går topptur går man gjerne på hyller og bedriver klyving. Hvis man tenker at 8% helning er det høyeste statens vegvesen godkjenner for trafikk er både 15 og 18 meget bratt, det mye tyngre å gå en slik stigning enn å klyve i naturterreng 🙂
Ringkolltoppen er en fin tur. Også opp til Borgersetra og Rughaug. Du pleier jo å være på de kanter i blant
Jeg kan ikke gå mye toppturer jrg også:)
Jeg kan gå toppturer på vei, men det tar tid.
Du får teste Riperbakken som har 22%
Har Riperbakken 22%??
Takk for tipset!
Mange bakker har kraftige helninger, men som oftes er det korte bakker 😉
Riperbakken er kort. 350 meter eller noe slikt.