En helg alene hjemme og helt avhengig av krykker da jeg ikke kan ha tyngde på det ene benet for tiden har bydd på en rekke små og store utfordringer.
Jeg har trimmet mellom telefoner som ringer på steder jeg ikke er. Jeg har hinket meg frem og tilbake når jeg har glemt ting, ingen å be om å hente ting til meg. Og jeg har vært svert så kreativ på måter å få med meg ting fra A til B. Bruk av utrigningen på toppen er en av dem når jeg ikke hadde noen lommer…
Men jeg har tatt utfordringene på strak arm, og i ettermiddag sparket jeg meg rundt på kjøkkenet på en gammel kontorstol og vasket kjøkkenbenker, ryddet og ordnet. Småsang litt gjorde jeg og. Snart kommer folka mine hjem fra hytta til Svigers. Jeg gleder meg til de kommer hjem. Det har vært litt krangling og sur stemning i heimen de siste ukene. Det leiter på alle og ha en skadet , sur og missfornøyd mamma. Nå håper jeg den lille pausa skal bedre stemningen. Jeg skal i hvertfall forsøke å gjøre mitt.
Det skyet over, og snart plasket regnet ned. Snart hørtes torden i det fjerne, og et par lyn observerte jeg der jeg svingte meg på kjøkkenet. Jeg syns alltid det blir så frisk luft under og etter regnevær, og gledet meg over den friske lufta som strømmet inn gjennom den åpne verandadøra.
Et blikk mot verandadøra avslørte at jeg hadde fått en ny utfordring. Det hadde regnet inn i stua, og ganske mye også. Jeg grep krykkene og hinket bort. En stor vandam fyllte området innenfor døra. Jeg måtte få lukket døra som er festet med en stormkrok ute på verandaveggen. Da må jeg hinke gjennom vanndammen på krykker, ut på verandagulvet, lukke døra og hinke tilbake. Ute på terassen har uværet også hvelvet den største tomatplanta vår. Den burde og løftes opp mens jeg er der ute. Men vått parkettgulv er glatt. Det samme er vått terassegulv. Når jeg med mine tresiffret antall kilo kommer hinkende på krykker er det fort gjort at ben eller krykker sklir. Et fall nå ville være svert uheldig. Skal jeg finne kluter å tørke opp på parkettgulvet slik at det blir tørt? Å tørke verandaen er liten vits så lenge regnet fremdeles strømmer ned. Jeg ser på været. Det verste regnet har gitt seg. Vinden og. Det regner ikke lenger inn.
Jeg lar vannet ligge . Tomatplanta og – og døra får stå oppe slik at den friske lufta strømmer inn. Klokka er 18.00. Det kan da ikke være så lenge før folka mine kommer. Nok trim. Nok akrobatikk. De løser disse problemene på få sekunder. Bedre det enn at jeg skal rissikere liv og lemmer
